Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Vitenskapelig publikasjon
(side 521-534)
av Siri Elisabeth Bernssen
Sammendrag

Trass omfattande debatt om temaet i seinare tid er den historiske og rettshistoriske bakgrunnen for spørsmålet om sameksistens mellom menneske og dei store rovdyra bjørn og ulv lite drøfta. I dei lettast tilgjengelege kjeldene om temaet vert dei lengre linjene også ofte overflatisk og upresist framstilt. Artikkelen tek for seg jaktlovgivinga i Noreg frå mellomalderen og fram til 1800-talet, med nokre blikk til dagens lovgjeving. Hovudfokuset er dei rettslege grunnprinsippa for jaktreguleringa, og jakt på dei største rovdyra, ulv og bjørn.

Vitenskapelig publikasjon
(side 535-548)
av Øystein Block
Sammendrag

Barn kan midlertidig akuttplasseres utenfor hjemmet hvis det er «fare for at barnet blir vesentlig skadelidende» i hjemmet, jf. barneverntjenesteloven § 4-6 andre ledd. Dette vilkåret utlegges vanligvis slik at det må sannsynliggjøres en fare for at barnet blir vesentlig skadelidende. I denne artikkelen tas det til orde for en annen tilnærming, og at det bør skilles mellom to vurderinger. Først må det foretas en bevisvurdering hvor beviskravet i utgangspunktet er sannsynlighetsovervekt. Deretter må det gjøres en framtidsrettet risikovurdering av hva som kan skje hvis barnet ikke akuttplasseres, hvor det kreves en vesentlig lavere sannsynlighet for at barnet blir vesentlig skadelidende, enn sannsynlighetsovervekt.

Vitenskapelig publikasjon
(side 549-565)
av Kjetil Mujezinović Larsen
Sammendrag

Under covid-19-krisen våren 2020 vedtok helsemyndighetene et midlertidig forbud for helsepersonell mot å reise utenlands. Dette utreiseforbudet var tilsynelatende i nokså klar strid med retten til å forlate riket i Grunnloven § 106 annet ledd første punktum, noe som ikke synes å ha blitt vurdert på forhånd. Under de rådende omstendighetene kan det likevel ha vært et hensiktsmessig tiltak, og det lå sannsynligvis godt innenfor rammene av hva som er tillatt ut fra EMKs regulering av tilsvarende rettighet. Denne artikkelen bruker utreiseforbudet som utgangspunkt for en nærmere analyse av Grunnlovens vern av retten til å forlate riket sett i lys av tilsvarende vern i internasjonale menneskerettskonvensjoner, og argumenterer for at Grunnlovens regulering er uhensiktsmessig.

Vitenskapelig publikasjon
(side 566-579)
av Øyvind Ravna
Sammendrag

Mange urfolk har over tid blitt fratatt betydelige deler av sine tradisjonelle landområder som følge av kolonisering, tvungen landavståelse, industrialisering og annen samfunnsutvikling. Retten til restitusjon eller gjenoppretting er i rettslig sammenheng det internasjonale rettssamfunnets regel for å reparere den urett folkegrupper er blitt utsatt for ved urettmessige beslag av landområder. I denne artikkelen drøftes rekkevidden av denne regelen i internasjonal rett, før det undersøkes i hvilken grad det er dekning for en slik regel i norsk rett.

10-2020, vol 59

www.idunn.no/lor

Redaktør

Professor dr. juris Giuditta Cordero-Moss

Redaksjonssekretær

Førsteamanuensis ph.d. Markus Jerkø

Redaksjonskomité

Advokat dr. juris Knut Bergo

Høyesterettsdommer Karin M. Bruzelius

Advokat ph.d. Marius Emberland

Høyesterettsadvokat Arne Fliflet

Advokat Gudmund Knudsen

Specialist counsel dr. juris Anne-Karin Nesdam

Professor ph.d. Jon Petter Rui

Advokat dr. juris Anders Ryssdal

Advokat Siri Teigum

Professor ph.d. Ørnulf Øyen

Sats: Bøk Oslo AS

ISSN online: 1504-3061

DOI: 10.18261/issn.1504-3061

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon