Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 259-260)
av Gudmund Knudsen
Vitenskapelig publikasjon
(side 261-273)
av Ingrid Margrethe Halvorsen Barlund
Sammendrag

For norsk finansnæring er tilgang til EUs indre marknad for finansielle teneste heilt avgjerande. Dette føreset at EFTA-statane finn ei rettsleg haldbar og berekraftig tilknytingsform til EUs finanstilsyn. I 2016 vart forordningane som opprettar EUs finanstilsyn, gjort til del av EØS-avtala, og Noreg tilslutta seg finanstilsyna kort tid etter. EUs finanstilsyn har myndigheit til å gjennomføre tiltak av ikkje-bindande karakter retta direkte mot styresmakter og aktørar i EØS/EFTA-statane. Der det dreiar seg om rettsleg bindande vedtak, derimot, er det formelt EFTAs overvakingsorgan (ESA) som fattar desse. Desse vedtaka vil allereie vere skisserte av eit EU-finanstilsyn. I denne artikkelen undersøkjer eg ESAs rolle som tilsynsmyndigheit av finansielle teneste i EFTA-pilaren. Hovudproblemstillinga for artikkelen er kva slags myndigheit ESA har til å fatte rettsleg bindande vedtak under den valde tilknytingsmodellen.

Money for nothing … (I)
– Verdifastsettelse etter tomtefeste i HR-2016-1240-A
Vitenskapelig publikasjon
(side 274-292)
av Markus Jerkø
Sammendrag

Artikkelen er den første i en serie av tre metodiske domskritikker. Gjennom en kritisk vurdering av HR-2016-1240-A Zachariasbryggen I, om fastsettelse av vederlag for bygninger ved avvikling av tomtefeste, tematiseres betydningen av refleksjon over ulike virkelighetsforståelser i rettslig argumentasjon.

Vitenskapelig publikasjon
(side 293-311)
av Nils Erik Lie
Sammendrag

I artikkelen går forfatteren gjennom rettspraksis og øvrige rettskilder i tilknytning til straffeprosessloven § 391 nr. 3 og redegjør for gjeldende rett i tilknytning til det sentrale elementet i denne bestemmelsen – uttrykkene «ny omstendighet» og «nytt bevis» – først og fremst i tilknytning til nye sakkyndige redegjørelser.

Vitenskapelig publikasjon
(side 312-321)
av Svein Magnussen
Sammendrag

Kan vi stole på at et vitne husker korrekt? Forskning og praktisk politierfaring sier nei, vi kan ikke uten videre stole på vitner. Men vitner som i retten uttrykker høy grad av sikkerhet om egne minner, blir gjerne vurdert som mer pålitelige enn vitner som er usikre. Forskere i vitnepsykologi har advart mot å legge vekt på et vitnes subjektive sikkerhet, siden forskning gjennom flere tiår tydet på at det var liten sammenheng mellom uttrykt sikkerhet og objektiv pålitelighet i vitneforklaringer. Nye analyser av tilgjengelig forskning har imidlertid nyansert dette bildet. Høy subjektiv sikkerhet uttrykt i første vitneavhør eller ved første vitnekonfrontasjon synes å være en rimelig sikker indikator på at vitnet husker korrekt, dersom tiden mellom den kritiske hendelsen og avhøret/vitnekonfrontasjonen er rimelig kort, og hukommelsen er testet med betryggende metoder. Dersom vitnets subjektive sikkerhet ikke er nedtegnet ved første avhør/vitnekonfrontasjon, har høy uttrykt sikkerhet i en rettssak tvilsom bevisverdi.

5-2020, vol 59

www.idunn.no/lor

Redaktør

Professor dr. juris Giuditta Cordero-Moss

Redaksjonssekretær

Førsteamanuensis ph.d. Markus Jerkø

Redaksjonskomité

Advokat dr. juris Knut Bergo

Høyesterettsdommer Karin M. Bruzelius

Advokat ph.d. Marius Emberland

Høyesterettsadvokat Arne Fliflet

Advokat Gudmund Knudsen

Specialist counsel dr. juris Anne-Karin Nesdam

Professor ph.d. Jon Petter Rui

Advokat dr. juris Anders Ryssdal

Advokat Siri Teigum

Professor ph.d. Ørnulf Øyen

Sats: Bøk Oslo AS

ISSN online: 1504-3061

DOI: 10.18261/issn.1504-3061

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon