Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 191-212)
av professor Tarjei Bekkedal
Sammendrag

Nav-saken har skapt stor rettslig debatt. Granskingsutvalget la frem sin delrapport om de juridiske spørsmålene i mars 2020. I likhet med Nav tar utvalget trygdeforordning 883/2004 artikkel 21 som utgangspunkt for sin rettslige vurdering. Analysen er handlingsroms-orientert. Utvalget anvender læren om allmenne hensyn og antar at kontrollhensyn kan begrunne at eksport av sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger kan underkastes søknadsplikt.

Artikkelen viser at en mer integrasjonsorientert tilnærming er et alternativ til handlingsroms-tilnærmingen. Grunnprinsippene om likebehandling i trygdeforordningen artikkel 4 og 5 og om rett til eksport av trygdeytelser i artikkel 7 (forordningens hovedregler) kan gjøre artikkel 21 overflødig. I forlengelsen er ikke spørsmålet hvordan læren om allmenne hensyn skal brukes – men om den i det hele tatt er anvendelig.

Vitenskapelig publikasjon
(side 213-233)
av Torunn E. Kvisberg og Maria Vea Lund
Sammendrag

Fremtidsfullmakter opprettes for å bli benyttet etter at fullmaktsgiveren har mistet evnen til å ivareta sine interesser, typisk på grunn av kognitiv svikt, og reguleres i vergemålsloven kapittel 10. Høyesterett behandlet for første gang ordningen i HR-2019-1758-A. I artikkelen gjennomgås avgjørelsen, og saken sammenholdes med resultatene i en undersøkelse forfatterne har foretatt av fremtidsfullmaktene som er behandlet av fylkesmennene de fem første årene etter lovens ikrafttredelse.

Vitenskapelig publikasjon
(side 234-251)
av Hermon Melles
Sammendrag

Artikkelen drøfter hvilken adgang en behandlingsansvarlig har til å viderebehandle personopplysninger etter EUs generelle personvernforordning («GDPR») artikkel 89 nr. 1. Med utgangspunkt i forordningen mv. analyseres innholdet i to av forordningens lovlige sekundærformål – arkiv og forskning. Artikkelen tar hovedsakelig for seg adgangen til viderebehandling for formål knyttet til historisk eller vitenskapelig forskning, men behandler også rekkevidden av tillatt viderebehandling.

Kommentar
(side 252-257)
av Ulf-Einar Staalesen
Sammendrag

Selv om lovgivningen gir en formell hjemmel til utstrakt rettsmekling i sivilprosessen, blir rettsmeklingsinstituttet stort sett anvendt kun i de saker partene er enige om bruken. Den «forsiktige» bruk av rettsmekling kan ha sin årsak i uttalelser i lovforarbeidene og juridisk teori.  Forfatteren argumenterer for at rettsmekling langt på veg bør bli en obligatorisk del av prosessen ved behandling i tingretten.

4-2020, vol 59

www.idunn.no/lor

Redaktør

Professor dr. juris Giuditta Cordero-Moss

Redaksjonssekretær

Førsteamanuensis ph.d. Markus Jerkø

Redaksjonskomité

Advokat dr. juris Knut Bergo

Høyesterettsdommer Karin M. Bruzelius

Advokat ph.d. Marius Emberland

Høyesterettsadvokat Arne Fliflet

Advokat Gudmund Knudsen

Specialist counsel dr. juris Anne-Karin Nesdam

Professor ph.d. Jon Petter Rui

Advokat dr. juris Anders Ryssdal

Advokat Siri Teigum

Professor ph.d. Ørnulf Øyen

Sats: Bøk Oslo AS

ISSN online: 1504-3061

DOI: 10.18261/issn.1504-3061

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon