Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 63-64)
av Marius Emberland
Vitenskapelig publikasjon
(side 65-83)
av Matias Falbach
Sammendrag

Artikkelen analyserer hvilke krav en opplysning må innfri for å være en «vitterlig kjensgjerning» i henhold til tvl. § 21-2 (3) 1. punktum. En vitterlig kjensgjerning innfrir tre krav. For det første må opplysningen ha tilstrekkelig informasjonssikkerhet ved at den mer eller mindre kan legges til grunn som riktig. Det innebærer at det objektivt sett ikke må være noen grunn til å tvile på informasjonen i opplysningen, informasjonskilden må objektivt sett sies å være en informasjonskilde som gir riktig informasjon, og det må heller ikke foreligge rimelige eller fornuftige konkrete innvendinger mot opplysningens riktighet. For det andre må opplysningen ha tilstrekkelig slutningssikkerhet. Betydningen av opplysningen må være tilstrekkelig entydig, dvs. ikke for tvilsom eller diskutabel med tanke på hvilken informasjon opplysningen tilfører saken som et bevis sett i lys av sakens bevistema. For det tredje må opplysningen være vitterlig. Kravet vil være innfridd hvis opplysningen er allment kjent eller allment tilgjengelig, men også dersom den er kjent eller tilgjengelig for de konkrete partene.

Vitenskapelig publikasjon
(side 84-102)
av Magne Strandberg & Anna Nylund
Sammendrag

Reglene om anke til lagmannsretten ble revidert da tvisteloven ble vedtatt i 2005, men mye tyder på at revisjonen ikke har virket helt etter hensikten. Reglene har flere ganger senere blitt foreslått endret. I denne artikkelen blir det argumentert for at det bør gjøres mer grunnleggende endringer av ankereglene enn det som hittil har blitt vurdert. Forfatterne hevder at de norske ankereglene i for stor grad åpner for en full omprøving, i stedet for den mer begrensede overprøvingen som var intensjonen med tvisteloven. Ved å sammenligne med rettstilstanden i andre land, særlig Tyskland, Spania, Sverige og Finland, hevder forfatterne at det er mulig å finne inspirasjon til hvordan et system basert på begrenset overprøving kan oppnås, og hvilke hovedgrep som må gjøres i norsk rett for å få innført et slikt system.

Vitenskapelig publikasjon
(side 103-122)
av Christian Børge Sørensen
Sammendrag

Artikkelen gir en analyse av det EMK-rettslige gjenforeningsmålet som gjelder etter en omsorgsovertakelse, og drøfter om norsk rett i tilstrekkelig grad ivaretar dette målet. Flere barnevernssaker mot Norge er under behandling i EMD. Foreliggende praksis fra EMD gir likevel tilstrekkelig grunnlag til å konstatere at norske regler og prinsipper som ligger til grunn for gjennomføring av en omsorgsovertakelse, lett kan føre til at det EMK-rettslige gjenforeningsmålet ikke blir ivaretatt i konkrete saker.

Stephan Hurwitz: Professor – Kriminalist – Ombudsmand

2-2020, vol 59

www.idunn.no/lor

Redaktør

Professor dr. juris Giuditta Cordero-Moss

Redaksjonssekretær

Førsteamanuensis ph.d. Markus Jerkø

Redaksjonskomité

Advokat dr. juris Knut Bergo

Høyesterettsdommer Karin M. Bruzelius

Advokat ph.d. Marius Emberland

Høyesterettsadvokat Arne Fliflet

Advokat Gudmund Knudsen

Senioradvokat dr. juris Anne-Karin Nesdam

Professor ph.d. Jon Petter Rui

Advokat dr. juris Anders Ryssdal

Advokat Siri Teigum

Professor ph.d. Ørnulf Øyen

Sats: Bøk Oslo AS

ISSN online: 1504-3061

DOI: 10.18261/issn.1504-3061

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon