Med debatten om HR-2018-1130-A som bakteppe tar artikkelen opp sider av problemet om kravets identitet – spørsmålet om når to krav skal anses identiske etter rettskraftens avvisningsregel i tvisteloven § 19-15 (3). Forarbeidenes forståelse og rådende oppfatninger i teorien kritiseres. Kravbegrepets rolle i diskusjonen problematiseres. Et skille mellom ekstingverende, avledet, prekluderende og utvidet rettskraft, som kan bidra til en endelig løsning på problemet, introduseres.

Nøkkelord: erstatning, fiksjon, klarspråk, krav, litispendens, prisavslag, prosess, rettskraft