Utøvelse av samfunnsmakt bør skje åpent og begrunnet. Høyesteretter og sentralbanker er eksempler på institusjoner som utøver slik samfunnsmakt. En analyse av dommer og sentralbankprotokoller fra en del land viser at det ikke finnes noen felles norm for hvordan begrunnelser skrives. Hver institusjon skriver i sin egen tradisjon. Det er naturlig, men vi mener at begrunnelser likevel bør oppfylle visse kriterier for å bli karakterisert som «gode». Vi foreslår fire slike kriterier. I denne artikkelen er drøftelsene konsentrert om kriteriene for gode begrunnelser av høyesterettsdommer. Enkelte dommer fra høyesterettene i Norge, Danmark, Sverige og Storbritannia blir vurdert opp mot de foreslåtte kriteriene. Det blir også foretatt en empirisk analyse av om dommene er skrevet i klart språk. Vi mener at våre foreslåtte kriterier i atskillig grad vil kunne anvendes ved andre typer inngripende vedtak av offentlige myndigheter.

Nøkkelord: begrunnelser, Høyesterett, lesbarhet, makt, samfunnsinstitusjoner, åpenhet