Vi analyserer i denne artikkelen hvilken betydning EU-domstolens avgjørelse i Intel-saken får for anvendelsen av konkurranselovgivningens forbud mot misbruk av dominerende stilling generelt, og eksklusivitetsrabatter spesielt. Etter vår oppfatning innebærer dommen at det også for eksklusivitetsrabatter, som i tidligere praksis er behandlet strengt etter sin form, alltid må gjøres en konkret vurdering av alle relevante omstendigheter i saken for å vise at adferden i det minste kan ha utestengende virkninger på like effektive konkurrenter. Dommen bekrefter en fortsatt utvikling i anvendelsen av konkurranselovgivningens forbudsbestemmelser hvor det legges avgjørende vekt på adferdens faktiske og potensielle virkninger på konkurransen. Flere av EU-domstolens uttalelser er imidlertid uklare, slik at rettstilstanden for eksklusivitetsrabatter og andre prisbaserte misbruk fortsatt er noe usikker.

Nøkkelord: dominans, eksklusivitetsrabatter, Intel, lojalitetsrabatter, konkurranserett, misbruk