Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 393-394)
av Aage Thor Falkanger
Eksklusivitetsrabatter som misbruk av dominans
– Rettstilstanden etter Intel-dommen
Vitenskapelig publikasjon
(side 395-415)
av Knut Alexander Johnsen og Mads Magnussen
Sammendrag

Vi analyserer i denne artikkelen hvilken betydning EU-domstolens avgjørelse i Intel-saken får for anvendelsen av konkurranselovgivningens forbud mot misbruk av dominerende stilling generelt, og eksklusivitetsrabatter spesielt. Etter vår oppfatning innebærer dommen at det også for eksklusivitetsrabatter, som i tidligere praksis er behandlet strengt etter sin form, alltid må gjøres en konkret vurdering av alle relevante omstendigheter i saken for å vise at adferden i det minste kan ha utestengende virkninger på like effektive konkurrenter. Dommen bekrefter en fortsatt utvikling i anvendelsen av konkurranselovgivningens forbudsbestemmelser hvor det legges avgjørende vekt på adferdens faktiske og potensielle virkninger på konkurransen. Flere av EU-domstolens uttalelser er imidlertid uklare, slik at rettstilstanden for eksklusivitetsrabatter og andre prisbaserte misbruk fortsatt er noe usikker.

Vitenskapelig publikasjon
(side 416-435)
av Michael Reiertsen
Sammendrag

I HR-2018-1909-A har Høyesterett tatt det som kan bli stående som det første steget mot å gi de nye bestemmelsene om menneskerettigheter i Grunnloven kapittel E selvstendig mening ved siden av bestemmelsene i den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK). At Høyesterett tar et slikt steg, er ikke overraskende. Høyesterett har i en rekke avgjørelser vist til de nye bestemmelsene ved siden av EMK, og i juridisk teori og fagdebatt drøftes det hvordan Høyesterett skal «operasjonalisere» bestemmelsene. Men når Høyesterett først tar steget, burde Høyesterett drøftet prinsipielt hvordan bestemmelsene bør (og ikke bør) utvikles og tolkes ved siden av EMK. Dette særlig fordi Høyesterett, sammenlignet med tidligere avgjørelser, tar en ny metodisk tilnærming til forholdet mellom de nye bestemmelsene og EMK (punkt 2 og 3). Den nye tilnærmingen kritiseres, og det vises hvordan Høyesterett bør avklare forholdet mellom EMK og de nye bestemmelsene (punkt 4). Som bakteppe og grunnlag for Høyesteretts tolkning redegjøres det først for prosessen som ledet til vedtakelsen av de nye bestemmelsene (punkt 1).

Vitenskapelig publikasjon
(side 436-457)
av Gjermund Aasbrenn
Sammendrag

Tvisteloven § 20-8 regulerer tidspunktet for og omfanget av sakskostnadsavgjørelsen. Artikkelen inneholder først en allmenn gjennomgang av § 20-8. Deretter behandles en del situasjoner hvor det har vist seg at det kan oppstå spørsmål om hvordan bestemmelsen skal anvendes.

7-2019, vol 58

www.idunn.no/lor

Redaktør

Professor dr. juris Giuditta Cordero-Moss

Redaksjonssekretær

Førsteamanuensis ph.d. Markus Jerkø

Redaksjonskomité

Advokat dr. juris Knut Bergo

Høyesterettsdommer Karin M. Bruzelius

Advokat ph.d. Marius Emberland

Sivilombudsmann dr. juris Aage Thor Falkanger

Høyesterettsadvokat Arne Fliflet

Advokat Gudmund Knudsen

Senioradvokat dr. juris Anne-Karin Nesdam

Professor ph.d. Jon Petter Rui

Advokat dr. juris Anders Ryssdal

Advokat Siri Teigum

Professor ph.d. Ørnulf Øyen

Sats: Bøk Oslo AS

ISSN online: 1504-3061

DOI: 10.18261/issn.1504-3061

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon