Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 65-66)
av Karin M. Bruzelius
Vitenskapelig publikasjon
(side 67-81)
av Svein Kristian Arntzen
Sammendrag

Forfatteren tar utgangspunkt i Thor Falkangers påpekning av svakheter i Høyesteretts syn på fisketillatelser som aksessorium til fiskefartøyet i Rt. 2009 s. 1502 «Barents Eagle». Han reiser spørsmål om Høyesteretts forståelse av fiskerisystemet fortsatt er uttrykk for gjeldende rett, eller om den rettslige subsumsjonen vil være en annen i kjølvannet av senere endringer av fiskerilovgivningen. I forlengelsen av dette følger artikkelens hovedspørsmål: Bør løsningen i «Barents Eagle» lovfestes, og kan den danske sølov § 47 vise vei?

(side 82-93)
av Anders Bakke
Sammendrag

I forbindelse med at ny lov om nasjonal sikkerhet ble vedtatt i mars 2018, ser jeg tilbake på hvordan lov om forebyggende sikkerhetstjeneste, som skal erstattes, har vært praktisert, særlig i lys av at sikkerhetstjenesten innvilger 99 % av søknader om sikkerhetsklarering. I artikkelen reflekterer jeg over om sikkerheten som «produseres» gjennom avgjørelser om sikkerhetsklarering, rettferdiggjør personkontrollen som er nødvendig for å vurdere en person klarert, og hvorvidt praksis i saker om sikkerhetsklarering er i tråd med lovgivers motiver. Det er ofte snakk om at personvernet og rettsvernet for øvrig er under press fra etterretnings-, overvåknings- og sikkerhetstjenestene. For klareringsinstituttet vil jeg heller si det er sikkerhetshensynet som er under press.

(side 94-106)
av Anne Oline Haugen
Sammendrag

Reglene om psykososialt miljø i skolen er endret. I artikkelen blir det gjennomgått om endringene gjør det enklere for elever/foresatte å nå frem i mobbesaker, dvs. å bli hørt, i samsvar med kontradiksjonsprinsippet, eller om det er svakheter ved reglene som gjør at det er vanskeligere å nå frem. De nye reglene om aktivitetsplikt og de prosessuelle regler vil bli behandlet.

Vitenskapelig publikasjon
(side 107-129)
av Marianne Jenum Hotvedt
Sammendrag

Spørsmålet om når reisetid skal anses som arbeidstid, har stor praktisk betydning i arbeidsforhold. Tross en nylig avsagt dom fra Høyesterett hersker det uenighet og usikkerhet om arbeidstidsbegrepets innhold etter arbeidsmiljølovens vernebestemmelser. Det kan ha sammenheng med at vernebestemmelsene gjennomfører et EU-direktiv, der begrepsforståelsen ikke helt samsvarer med etablert norsk forståelse. Artikkelen drøfter tolkningen av arbeidstidsbegrepet ut fra høyesterettsdommen og EU/EØS-rettslige kilder. Drøftelsen belyser utviklingen – og utvidelsen – av begrepsforståelsen og gir grunnlag for å oppstille retningslinjer for når reisetid er arbeidstid.

2-2019, vol 58

www.idunn.no/lor

Redaktør

Professor dr. juris Giuditta Cordero-Moss

Redaksjonssekretær

Postdoktor ph.d. Markus Jerkø

Redaksjonskomité

Advokat dr. juris Knut Bergo

Høyesterettsdommer Karin M. Bruzelius

Advokat ph.d. Marius Emberland

Sivilombudsmann dr. juris Aage Thor Falkanger

Høyesterettsadvokat Arne Fliflet

Advokat Gudmund Knudsen

Senioradvokat dr. juris Anne-Karin Nesdam

Professor ph.d. Jon Petter Rui

Advokat dr. juris Anders Ryssdal

Advokat Siri Teigum

Professor ph.d. Ørnulf Øyen

Sats: Bøk Oslo AS

ISSN online: 1504-3061

DOI: 10.18261/issn.1504-3061

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon