I 2019 vil UNCITRAL påbegynne sitt arbeid med regler om forenklet voldgift.

UNCITRAL er FN-kommisjonen som arbeider med internasjonal handel. Kommisjonens formål er blant annet å bidra til harmonisering av regelverket på ulike områder. Dette oppnås ved at Kommisjonen utferdiger internasjonale konvensjoner som statene får mulighet til å ratifisere, modellover som statene kan velge å bruke som inspirasjon for sin lovgivning, modell-avtalevilkår som de ulike aktører kan innlemme i sine kontrakter, samt andre instrumenter. Gjennom årene har Kommisjonen utarbeidet en rekke viktige instrumenter som er ment å bidra til harmonisering på ulike områder. Flere av disse nyter høy anseelse og er blitt gjennomført i flere land.

Ett område der UNCITRAL har gitt et viktig bidrag, er internasjonal voldgift. Kommisjonens arbeid har stor betydning i Norge: Voldgiftsloven er en gjennomføring av 1958 New York-konvensjonen om anerkjennelse og tvangsfullbyrdelse av utenlandske voldgiftsavgjørelser, samt av 1985 Modellov om internasjonal kommersiell voldgift (revidert i 2006). Førstnevnte er ratifisert av 159 stater, og sistnevnte er grunnlag for voldgiftslovgivning i 80 stater. Kommisjonen har også utstedt et Voldgiftsreglement for ad hoc-voldgift (revidert i 2010 og 2013), som er meget anerkjent internasjonalt og blant annet kan anvendes av partene som velger voldgift i Norge – så vel ad hoc voldgift som voldgift etter Oslo Handelskammers reglement.

Alle disse instrumenter er blitt utarbeidet av Kommisjonens arbeidsgruppe II, som har kommersiell tvisteløsning som kompetanseområde. Arbeidsgruppen, som undertegnede deltar i for Norge, har i de siste årene beskjeftiget seg med kommersiell megling. Sommeren 2018 vedtok Kommisjonen arbeidsgruppens forslag til konvensjon om anerkjennelse og tvangsfullbyrdelse av forliksavtaler som er et resultat av megling. Teksten finnes her: http://www.uncitral.org/pdf/english/commissionsessions/51st-session/Annex_I.pdf.

Før arbeidet med megling viet arbeidsgruppe II seg til spørsmål knyttet til investeringsvoldgift, altså tvister mellom utenlandske investorer og vertsstaten basert på folkerettslig investeringsbeskyttelse. Arbeidet resulterte blant annet i en konvensjon om transparens i investeringsvoldgift: http://www.uncitral.org/uncitral/en/uncitral_texts/arbitration/2014Transparency_Convention.html.

Under Kommisjonens møte sommeren 2018 ble et nytt mandat for arbeidsgruppe II diskutert. Blant de ulike forslagene som ble diskutert, var det forslaget fremmet av blant annet Italia og Norge som fikk størst tilslutning.

Forslaget tok utgangspunkt i at voldgift for tiden er under press fra to motstridende ståsted. På den ene side kritiseres voldgift for å ha blitt en for omfattende og overregulert prosess. Partenes stigende misnøye med en overdimensjonert voldgift kom blant annet til syne i UNCITRAL da arbeidsgruppens forrige mandat ble diskutert. Bakgrunnen for at arbeidsgruppe II fikk i oppdrag å utvikle regler for å sikre effektiv håndhevelse av megling, var at megling i stadig større grad (spesielt i USA) blir ansett som et ønskelig alternativ til voldgift, ettersom voldgift anklages for å ha blitt en for tungrodd tvisteløsningsmekanisme.

Det finnes flere initiativer som er ment å svare på denne kritikken, ved å gjøre voldgiftsprosessen mer effektiv. De fleste voldgiftsinstitutter, inklusive Oslo Handelskammers voldgiftsinstitutt, tilbyr for eksempel reglementer for forenklet voldgift ved siden av reglementene for de ordinære voldgiftsprosesser. Meningen er å bidra til at prosessen blir smidig og effektiv når tvistegjenstanden har beskjeden verdi eller saken er enkel.

På den andre side er domstolskontrollen med voldgift blitt innskjerpet. Voldgiftsavgjørelser har alltid vært gjenstand for domstolskontroll ved at den tapende part kan anlegge ugyldighetssøksmål ved domstolene i det landet der voldgiftsavgjørelsen ble avsagt, eller ved at den tapende part ikke fullbyrder avgjørelsen og derved tvinger den vinnende part til å begjære at voldgiftsavgjørelsen tvangsfullbyrdes. Domstolens myndighet er begrenset til å kontrollere at voldgiftsavgjørelsen er i overensstemmelse med enkelte regler av formell karakter, eller at den ikke krenker fundamentale prinsipper (såkalt ordre public). Domstolskontroll er med andre ord ikke en anke som gir domstolen adgang til å etterprøve voldgiftsavgjørelsens rettsanvendelse eller vurdering av fakta. Domstolskontrollen utøves imidlertid i stadig større grad i flere land. Partene anlegger hyppigere ugyldighetssøksmål, og domstoler i flere land er i større grad tilbøyelige til å reagere på det de mener er effektiv eller til og med potensiell krenkelse av fundamentale prinsipper, noe som er analysert i et forskningsprosjekt ved Universitetet i Oslo, og som resulterte i en bok tilgjengelig på nettet: https://www.idunn. no/norsk-ordre-public.

For å imøtekomme dette bør det sikres at voldgiftsprosessen bevarer et tilfredsstillende kvalitetsnivå.

For at voldgift fremdeles skal være et verdifullt alternativ til domstolene for kommersielle tvister, bør den altså praktiseres i en ramme som avveier hensynet til effektivitet mot behovet for å sikre at grunnleggende prinsipper blir ivaretatt.

UNCITRAL sluttet seg til at arbeidsgruppe II bør utvikle instrumenter som kan sikre en balanse mellom effektivitet og kvalitet. I første omgang har arbeidsgruppen fått i mandat å arbeide med forenklet voldgift.