Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 517-518)
av Giuditta Cordero-Moss
Vitenskapelig publikasjon
(side 519-536)
av Bjarte Askeland
Sammendrag

Artikkelen beskriver utviklingslinjer i den alminnelige norske rettskildelæren de siste tyve år, som en oppfølger til Hans Petter Gravers artikkel «Nyere utviklingslinjer i norsk rettsvitenskap» i tidsskriftet Lov og Rett i 1998. Fremstillingen tar utgangspunkt i det grepet Torstein Eckhoffs rettskildelære har hatt på omforent norsk forståelse av kildebruk, og peker på at denne tilnærmingen trenger revisjon og nyorientering. Søkelyset settes særlig på internasjonaliseringens betydning for den norske rettskildelæren. Fraværet av en samlet debatt i den akademiske delen av juristfellesskapet har gitt tilsvarende stort rom for Høyesteretts påvirkning av utviklingen. Forfatteren reflekterer kritisk over ulike sider ved dagens rettskildelære og antyder en retning for fremtiden.

Vitenskapelig publikasjon
(side 537-557)
av Tor-Inge Harbo
Sammendrag

Høyesterett har i de seneste tiår gått svært langt i å tilpasse norsk rett til det europeiske/internasjonale menneskerettighetsregimet. Nyere eksempler på denne internasjonalistiske tilnærmingen er Høyesteretts tolkning av «barnets beste»-normen i Grunnloven § 104 og forsøket på å innfortolke en forholdsmessighetsbegrensning i enkelte grunnlovsbestemmelser. Etter forfatterens syn rokker grunnlovfestingen av rettighetskatalogen i 2014 og Stortingets avvisning av en forholdsmessighetsbegrensning i Grunnloven ved Høyesteretts internasjonalistiske tilnærming til norsk rett. Ved Grunnlovfestingen av menneskerettighetskatalogen åpnes det opp for et tosporet menneskerettighetsløp – et nasjonalt og et internasjonalt. Dersom Grunnloven og grunnlovgivers uttalelser skal tas på alvor, må domstolene i større grad ta hensyn til samfunnets interesse når den avgjør saker som har med menneskerettighetene å gjøre. Det vil i mange tilfeller nødvendigvis innebære at Høyesterett må våge å utfordre den individfokuserte tilnærming til menneskerettighetene som blant annet EMD oppebærer.

Vitenskapelig publikasjon
(side 558-579)
av Geir Hågvar
Sammendrag

I Finnmark styrer reindriftsforvaltningen en prosess for å redusere antallet reinsdyr til et nivå som norske myndigheter kan akseptere ut fra hensynet til en bærekraftig forvaltning av beitene. En slik sak ble pådømt av Høyesterett 21. desember 2017, HR-2017-2428-A, Staten v/Landbruks- og matdepartementet mot Jovsset Ante Iversen Sara, og tas her som utgangspunkt for en kritisk betraktning av måten reindriftsloven fungerer på. Artikkelen drøfter reindriftssiidaens rettslige og økologiske rolle. Siidaen er en institusjon som blir ansett for å inngå i vernet for samisk kultur og samfunnsliv under § 108 i Grunnloven, og bør anerkjennes som ansvarlig organ for forvaltning av reinbeiter i en forenklet reindriftslov.

Kommentar
Materielle og prosessuelle krav
– en kommentar til Ørnulf Øyens artikkel om HR-2018-1130-A
(side 580-582)
av Maria Astrup Hjort

9-2018, vol 57

www.idunn.no/lor

Redaktør

Professor dr. juris Giuditta Cordero-Moss

Redaksjonssekretær

Postdoktor ph.d. Markus Jerkø

Redaksjonskomité

Advokat dr. juris Knut Bergo

Høyesterettsdommer Karin M. Bruzelius

Advokat ph.d. Marius Emberland

Sivilombudsmann dr. juris Aage Thor Falkanger

Høyesterettsadvokat Arne Fliflet

Advokat Gudmund Knudsen

Senioradvokat dr. juris Anne-Karin Nesdam

Professor ph.d. Jon Petter Rui

Advokat dr. juris Anders Ryssdal

Advokat Siri Teigum

Professor ph.d. Ørnulf Øyen

Sats: Laboremus Sandefjord ASISSN online: 1504-3061DOI: 10.18261/issn.1504-3061

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon