Høyesterett skal over sommeren behandle anke over Agder lagmannsretts dom i den såkalte spiralnektsaken. Kjernespørsmålet i saken er om retten til religionsfrihet i EMK artikkel 9 må tolkes slik at den gir en menneskerettslig rettighet for en fastlege til å reservere seg mot å sette inn spiral som prevensjon, forutsatt at reservasjonen ikke går utover kvinners faktiske mulighet til å få satt inn spiral hos en annen lege. Ved dette berører saken menneskerettighetenes funksjon som mulig skranke i nasjonal rett. Under dissens 2–1 vant fastlegen frem i lagmannsretten. Etter min oppfatning er imidlertid EMK-tolkningen til lagmannsrettens flertall beheftet med flere feil. I artikkelen foretar jeg en kritisk analyse av lagmannsrettens tolkning av EMK.