Artikkelen diskuterer gjennomføringen av domskonferanser i straffesaker som går for meddomsrett. Påstanden om at fagdommere påvirker meddommere, drøftes empirisk og normativt. Deretter diskuterer artikkelen hvordan domskonferansen kan legges opp for å unngå uheldige former for påvirkning, samtidig som resultatet kvalitetssikres. Et sentralt poeng er at rettens leder har en særegen rolle som tilrettelegger for rådslagningen, i tillegg til å være beslutningstaker på lik linje med rettens øvrige medlemmer. Forfatteren tar til orde for at tilretteleggerrollen prioriteres så langt ut i domskonferansen som mulig.