Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Vitenskapelig publikasjon
(side 325-341)
av Vibeke Blaker Strand
Sammendrag

Høyesterett skal over sommeren behandle anke over Agder lagmannsretts dom i den såkalte spiralnektsaken. Kjernespørsmålet i saken er om retten til religionsfrihet i EMK artikkel 9 må tolkes slik at den gir en menneskerettslig rettighet for en fastlege til å reservere seg mot å sette inn spiral som prevensjon, forutsatt at reservasjonen ikke går utover kvinners faktiske mulighet til å få satt inn spiral hos en annen lege. Ved dette berører saken menneskerettighetenes funksjon som mulig skranke i nasjonal rett. Under dissens 2–1 vant fastlegen frem i lagmannsretten. Etter min oppfatning er imidlertid EMK-tolkningen til lagmannsrettens flertall beheftet med flere feil. I artikkelen foretar jeg en kritisk analyse av lagmannsrettens tolkning av EMK.

Kommentar
(side 342-346)
av Anne Kjersti Befring og Benedikte Moltumyr Høgberg
Artikkel
(side 347-358)
av Maren Graff og Pål Grøndahl
Sammendrag

I Norge foretar psykiatere og psykologspesialister rettspsykiatriske observasjoner for retten. Tidligere studier har vist at strafferettsjurister foretrekker psykiatere i denne rollen. Men studiene har i liten grad undersøkt hvorfor juristene har denne preferansen. For å belyse dette gjennomførte vi intervjuer av ni strafferettsjurister om deres opplevelse av sakkyndige psykologer og psykiatere i straffesaker. Det var særlig fire emner som pekte seg ut: lite erfaringer med psykologer som rettspsykiatrisk sakkyndige, den viktige legekompetansen, den faglig selvsikre psykiateren og psykologen som nyttig tilleggsressurs. Juristene hadde ulike oppfatninger av nytteverdien til de to gruppene sakkyndige. Legekompetansen ble opplevd som viktig, og i mange tilfeller essensiell for å besvare det oppgitte mandatet. Psykiaterne ble ansett som mer erfarne, tydeligere og mer selvsikre. Psykologer ble sett på som en gruppe som kan gi nyttig tilleggskompetanse i en del tilfeller, særlig ved evneutredninger. Mye tyder likevel på at psykologer i økende grad er på vei inn i strafferettspsykiatrien, og flere jurister vil få kunnskap om deres kompetanse. Det er derfor mulig at utviklingen vil gå i retning av at det etterspørres spesifikk kompetanse fremfor hvilken profesjon som utfører den.

Vitenskapelig publikasjon
(side 359-377)
av Eivind Kolflaath
Sammendrag

Artikkelen diskuterer gjennomføringen av domskonferanser i straffesaker som går for meddomsrett. Påstanden om at fagdommere påvirker meddommere, drøftes empirisk og normativt. Deretter diskuterer artikkelen hvordan domskonferansen kan legges opp for å unngå uheldige former for påvirkning, samtidig som resultatet kvalitetssikres. Et sentralt poeng er at rettens leder har en særegen rolle som tilrettelegger for rådslagningen, i tillegg til å være beslutningstaker på lik linje med rettens øvrige medlemmer. Forfatteren tar til orde for at tilretteleggerrollen prioriteres så langt ut i domskonferansen som mulig.

Vitenskapelig publikasjon
(side 378-388)
av Line Voldstad, Caroline Sandberg og Morten Gullhagen-Revling
Sammendrag

Offentlige oppdragsgivere er i kontrakter som er underlagt regelverket om offentlige anskaffelser, pålagt dels omfattende plikter til å sikre lønns- og arbeidsvilkår som tilfredsstiller visse minstekrav. Den faktiske etterlevelsen av disse pliktene har imidlertid vist seg å være liten. Spørsmålet artikkelen behandler, er om manglende etterlevelse av lønns- og arbeidsvilkår fra oppdragsgivers side i offentlige kontrakter vil kunne utgjøre en «vesentlig endring», og dermed en ulovlig direkte anskaffelse som må kunngjøres på ny. Konkurrerende leverandører vil særlig ha interesse i å sørge for håndhevelse av minstekrav til lønns- og arbeidsvilkår når oppdragsgiver ikke selv oppfyller sine plikter.

6-2018, vol 57

www.idunn.no/lor

Redaktør

Professor dr. juris Giuditta Cordero-Moss

Redaksjonssekretær

Postdoktor ph.d. Markus Jerkø

Redaksjonskomité

Advokat dr. juris Knut Bergo

Høyesterettsdommer Karin M. Bruzelius

Advokat ph.d. Marius Emberland

Sivilombudsmann dr. juris Aage Thor Falkanger

Høyesterettsadvokat Arne Fliflet

Advokat Gudmund Knudsen

Senioradvokat dr. juris Anne-Karin Nesdam

Professor ph.d. Jon Petter Rui

Advokat dr. juris Anders Ryssdal

Advokat Siri Teigum

Professor ph.d. Ørnulf Øyen

Sats: Laboremus Sandefjord ASISSN online: 1504-3061DOI: 10.18261/issn.1504-3061

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon