Lovvalgsspørsmål har på en generell basis vært viet relativt lite oppmerksomhet i norsk juridisk teori. Dette gjelder også for spørsmål om hvilken stats rett som skal legges til grunn ved konflikter om godtroerverv av løsøre, og som en konsekvens ved konflikter om godtroerverv av ulovlig fravendte kulturgjenstander. Det anses som sikker ulovfestet norsk og nordisk internasjonal privatrett at hovedregelen på tingsrettens område er regelen om lex rei sitae. Regelen kan ved første øyekast synes klar og grei å forholde seg til, noe som også vil være tilfellet hvor en gjenstand hele tiden befinner seg i den samme stat. Forflyttes derimot en gjenstand mellom ulike stater, slik tilfellet ofte er ved den internasjonale handelen med kulturgjenstander, fremstår regelen straks mer problematisk. I juridisk litteratur har det vært vanlig å legge til grunn at regelen om lex rei sitae i relasjon til spørsmål om godtroerverv av løsøre skal tolkes i retning av at det er gjenstandens beliggenhet på overdragelsestidspunktet som er avgjørende for lovvalget. I det følgende argumenteres det for at en slik tolkning vil være uheldig hva gjelder godtroerverv av ulovlig fravendte kulturgjenstander, og at regelen i relasjon til denne typen løsøre bør tolkes i retning av fravendelsesstedets rett.