Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
Vitenskapelig publikasjon
(side 263-276)
av Herbjørn Andresen
Sammendrag

EUs nye personvernforordning innfører formålsangivelsen arkivformål i allmennhetens interesse som et nytt, legitimt sekundærformål for viderebehandling av personopplysninger utover det opprinnelige formålet med behandlingen. Forordningens fortalepunkt 158 oppstiller visse kriterier som bør være oppfylt for arkivbevarende institusjoner som påberoper seg dette formålet for behandling av personopplysninger. For Arkivverket og de kommunale arkivdepotene er det liten tvil om at disse kravene er oppfylt, men det kan være grunn til å se nærmere på om hjemlene for arkivbevaring i nasjonal rett er tilstrekkelige også for bevaring av privatarkiver ved andre arkivinstitusjoner, museer og biblioteker. Arkivformålet i den nye forordningen åpner også for et noe større arkivfaglig skjønn i spørsmålet om hva som kan bevares utover det opprinnelige formålet med behandlingen, sammenlignet med de kjørereglene som gjelder mellom arkivloven og den utgående personopplysningsloven som har vært gjeldende siden 2001.

(side 277-290)
av Fredrik Berg
Sammendrag

Artikkelen drøfter noen problemstillinger som oppstår i grenselandet mellom reglene om korrupsjon og påvirkningshandel. Grensen mellom reglene er ikke klart opptrukket i teori og praksis. Dette problematiseres ved korrupsjon gjennom bruk av mellomledd.

Vitenskapelig publikasjon
(side 291-301)
av Eirik Bjørge
Sammendrag

Svaret på spørsmålet er snøkrabben en «sedentær art» etter FNs havrettstraktat (UNCLOS), er «nei». De tolkingsmomentene som etter folkeretten skal tas i betraktning ved tolkingen av traktatbegrepet, tilsier at verken snøkrabben eller andre krabber var ment å skulle dekkes av ordlyden. De relevante forarbeidene viser at Norge var blant de statene som under traktatforberedelsene sørget for at krabber ble unntatt fra kategorien «sedentær art». Det betyr at snøkrabben, som nå etter lange vandringer østfra har gjort sitt inntog utenfor norskekysten, ikke er underlagt norsk jurisdiksjon for den del av kontinentalsokkelen som strekker seg utover 200 nautiske mil. Fiske av snøkrabben faller isteden inn under den generelle fiskerifriheten.

Vitenskapelig publikasjon
(side 302-319)
av Kjetil Øvregaard Østebø
Sammendrag

Lovvalgsspørsmål har på en generell basis vært viet relativt lite oppmerksomhet i norsk juridisk teori. Dette gjelder også for spørsmål om hvilken stats rett som skal legges til grunn ved konflikter om godtroerverv av løsøre, og som en konsekvens ved konflikter om godtroerverv av ulovlig fravendte kulturgjenstander. Det anses som sikker ulovfestet norsk og nordisk internasjonal privatrett at hovedregelen på tingsrettens område er regelen om lex rei sitae. Regelen kan ved første øyekast synes klar og grei å forholde seg til, noe som også vil være tilfellet hvor en gjenstand hele tiden befinner seg i den samme stat. Forflyttes derimot en gjenstand mellom ulike stater, slik tilfellet ofte er ved den internasjonale handelen med kulturgjenstander, fremstår regelen straks mer problematisk. I juridisk litteratur har det vært vanlig å legge til grunn at regelen om lex rei sitae i relasjon til spørsmål om godtroerverv av løsøre skal tolkes i retning av at det er gjenstandens beliggenhet på overdragelsestidspunktet som er avgjørende for lovvalget. I det følgende argumenteres det for at en slik tolkning vil være uheldig hva gjelder godtroerverv av ulovlig fravendte kulturgjenstander, og at regelen i relasjon til denne typen løsøre bør tolkes i retning av fravendelsesstedets rett.

Kommentar
(side 320-321)
av Ingvald Falch

5-2018, vol 57

www.idunn.no/lor

Redaktør

Professor dr. juris Giuditta Cordero-Moss

Redaksjonssekretær

Postdoktor ph.d. Markus Jerkø

Redaksjonskomité

Advokat dr. juris Knut Bergo

Høyesterettsdommer Karin M. Bruzelius

Advokat ph.d. Marius Emberland

Sivilombudsmann dr. juris Aage Thor Falkanger

Høyesterettsadvokat Arne Fliflet

Advokat Gudmund Knudsen

Senioradvokat dr. juris Anne-Karin Nesdam

Professor ph.d. Jon Petter Rui

Advokat dr. juris Anders Ryssdal

Advokat Siri Teigum

Professor ph.d. Ørnulf Øyen

Sats: Laboremus Sandefjord ASISSN online: 1504-3061DOI: 10.18261/issn.1504-3061

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon