Utgangspunktet i norsk rett er at dommer og andre rettslige avgjørelser som kan tvangsfullbyrdes, skal legges til grunn på fullbyrdelsesstadiet, og at tvangsgjennomføring skal fremmes uten opphold. Disse hovedprinsippene gjelder også tvangsfullbyrdelse i saker som gjelder barn. Fra 1. januar 2018 er det gjort endringer i barneloven som innebærer en nærmere lovregulering av adgangen til å mekle også på fullbyrdelsesstadiet og til å gjøre endringer i samværsordninger som kreves fullbyrdet. Artikkelen tar for seg rekkevidden av de nye bestemmelsene i barneloven, forholdet mellom disse og reglene som ellers gjelder i tvangsfullbyrdelsessaker, og om de nye bestemmelsene innebærer en endring av hvordan tvangsfullbyrdelse av samværsavgjørelser skal håndteres.