Deltakelse i EUs finanstilsynssystem krever overføring av forvaltningsmyndighet til overnasjonale organer. Myndigheten kan bli brukt for å treffe vedtak rettet mot offentlige myndigheter og mot private rettssubjekter. Kompetansen til å fatte vedtak som er folkerettslig eller internrettslig bindende, er for EØS-statenes vedkommende lagt til EFTAs overvåkingsorgan, ESA. En slik tilslutningsmodell er ment å gjenspeile EØS-avtalens to-pilar-struktur og skal respektere norsk suverenitet – et hensyn som er viet mye oppmerksomhet i debatten om norsk deltakelse. Et aspekt som derimot er oversett, er at to-pilar-modellen gjør at utøvelsen av vedtaksmyndighet blir løftet vekk fra kontrollmekanismene som omgir den i EU-pilaren. I denne artikkelen hevder vi at to-pilar-modellen overlater ESA en kompetanse som neppe vil kunne gjøres til gjenstand for effektiv kontroll. I det minste er kontrollen langt svakere i EFTA-pilaren enn i EU-pilaren.