Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 193-194)
av Anders Ryssdal
Flaggets lov og sjømannens arbeidskontrakt
Kommentarer til Høyesteretts avgjørelse i Eimskip-saken – HR-2016-1251-A
(side 195-204)
av Thor Falkanger
Sammendrag

Artikkelen gir en omtale og vurdering av Høyesteretts avgjørelse om lovvalget for en norsk sjømanns arbeidsforhold. Den norske arbeidsgiver hadde bestemt at sjømannen skulle tjenestegjøre på et innbefraktet skip som i det alt vesentlige seilte i norsk farvann. Resultatet ble anvendelse av flaggets lov, som her var antiguansk.

Vitenskapelig publikasjon
(side 205-226)
av Ingrid Hertzberg og Tarjei Bekkedal
Sammendrag

Deltakelse i EUs finanstilsynssystem krever overføring av forvaltningsmyndighet til overnasjonale organer. Myndigheten kan bli brukt for å treffe vedtak rettet mot offentlige myndigheter og mot private rettssubjekter. Kompetansen til å fatte vedtak som er folkerettslig eller internrettslig bindende, er for EØS-statenes vedkommende lagt til EFTAs overvåkingsorgan, ESA. En slik tilslutningsmodell er ment å gjenspeile EØS-avtalens to-pilar-struktur og skal respektere norsk suverenitet – et hensyn som er viet mye oppmerksomhet i debatten om norsk deltakelse. Et aspekt som derimot er oversett, er at to-pilar-modellen gjør at utøvelsen av vedtaksmyndighet blir løftet vekk fra kontrollmekanismene som omgir den i EU-pilaren. I denne artikkelen hevder vi at to-pilar-modellen overlater ESA en kompetanse som neppe vil kunne gjøres til gjenstand for effektiv kontroll. I det minste er kontrollen langt svakere i EFTA-pilaren enn i EU-pilaren.

(side 227-249)
av Rune Klausen og Henning Kristiansen
Sammendrag

Utgangspunktet i norsk rett er at dommer og andre rettslige avgjørelser som kan tvangsfullbyrdes, skal legges til grunn på fullbyrdelsesstadiet, og at tvangsgjennomføring skal fremmes uten opphold. Disse hovedprinsippene gjelder også tvangsfullbyrdelse i saker som gjelder barn. Fra 1. januar 2018 er det gjort endringer i barneloven som innebærer en nærmere lovregulering av adgangen til å mekle også på fullbyrdelsesstadiet og til å gjøre endringer i samværsordninger som kreves fullbyrdet. Artikkelen tar for seg rekkevidden av de nye bestemmelsene i barneloven, forholdet mellom disse og reglene som ellers gjelder i tvangsfullbyrdelsessaker, og om de nye bestemmelsene innebærer en endring av hvordan tvangsfullbyrdelse av samværsavgjørelser skal håndteres.

(side 250-257)
av Thomas Eeg og Camilla Haukeland Olsen
(side 258-259)
av Frode Elgesem

4-2018, vol 57

www.idunn.no/lor

Redaktør

Professor dr. juris Giuditta Cordero-Moss

Redaksjonssekretær

Postdoktor ph.d. Markus Jerkø

Redaksjonskomité

Advokat dr. juris Knut Bergo

Høyesterettsdommer Karin M. Bruzelius

Advokat ph.d. Marius Emberland

Sivilombudsmann dr. juris Aage Thor Falkanger

Høyesterettsadvokat Arne Fliflet

Advokat Gudmund Knudsen

Senioradvokat dr. juris Anne-Karin Nesdam

Professor ph.d. Jon Petter Rui

Advokat dr. juris Anders Ryssdal

Advokat Siri Teigum

Professor ph.d. Ørnulf Øyen

Typeset: Laboremus Sandefjord ASISSN online: 1504-3061DOI: 10.18261/issn.1504-3061

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon