Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Suverenitet og homogenitet
Om Norges tilslutning til EUs finansbyråer (I)
Vitenskapelig publikasjon
(side 131-157)
av Tarjei Bekkedal og Ingrid Hertzberg
Sammendrag

Etter langvarige forhandlinger med EU sluttet Norge seg til EUs finanstilsynssystem i 2016. Deltakelse forutsetter overføring av myndighet til å fatte vedtak som er folkerettslig og internrettslig bindende for Norge. Myndigheten til å fatte rettslig bindende avgjørelser er for EØS-statenes vedkommende lagt til EFTAs overvåkingsorgan, ESA («to-pilar-løsning»). For all annen myndighetsutøvelse som ikke munner ut i rettslig bindende avgjørelser, har Norge lagt seg direkte under EUs finansmyndigheter («en-pilar-løsning»). Modellen kan danne presedens for senere tilslutning til andre EU-forvaltningsbyråer. Konstruksjonen balanserer to hensyn: suverenitet og homogenitet. Artikkelen presenterer modellen for tilslutning, problematiserer om Grunnloven egentlig krever en slik konstruksjon, og setter under debatt om tilslutningsmodellen faktisk bidrar til å realisere de hensyn Grunnlovens skranker er ment å hegne om.

debatt
(side 158-169)
av Ole Kristian Fauchald
Sammendrag

Klimarettssaken har for alvor satt forholdet mellom jus og politikk på dagsordenen. Regjeringsadvokaten bidro sterkt til dette ved å advare mot «amerikanisering» av norske domstoler. Denne artikkelen ser nærmere på to aspekter ved debatten om domstolenes politiske rolle i klimarettssaken: bruk av domstolene som et middel for å oppnå oppmerksomhet om klimapolitikken og forsøk på å få domstolene til å ta stilling til temaer som heller bør håndteres gjennom politiske prosesser. Debatten så langt har foregått på et overordnet nivå der statsrett og forholdet mellom Grunnloven § 112 og oljepolitikken har stått i sentrum. I denne artikkelen drøftes temaet fra et miljørettslig perspektiv.

(side 170-190)
av Peter Ørebech
Sammendrag

Grunnloven § 1 jf. § 121 oppstiller skranker for Stortinget og regjeringen mht. suverenitetsavgivelse. Professor Johs. Andenæs skriver at suverenitetsavgivelse er lovlig, men forutsetter at det skjer i et «samarbeid mellom likestilte stater i felles interesse», og de kontraherende parter må sammen etablere et felles internasjonalt organ i full gjensidighet. Ifølge Andenæs er det grunnlovsstridig myndighetsoverføring «selv om den formelle suverenitet var respektert». Tilslutningen til EUs energiunion (herunder ACER) bygger på det system at norske politiske myndigheter ikke kan gripe inn mot RME/ESAs uønskede kopivedtak fordi norsk lov pålegger det nye norske reguleringsorgan (RME) å iverksette EUs vedtak. RME er finansiert av Stortinget og med ledelse utpekt av Olje- og energidepartementet, uten at det er et organ for den norske stat, men et organ for EU. Denne uavhengighet av norske statlige eller private interesser er nedfelt i 2009/207-direktivet: «RME skal være fuldt uafhængig af alle andre offentlige og private interesser». Dette system av kopivedtak er – i tråd med professor Andenæs’ syn – i strid med Grunnloven § 1.

3-2018, vol 57

www.idunn.no/lor

Redaktør

Professor dr. juris Giuditta Cordero-Moss

Redaksjonssekretær

Postdoktor ph.d. Markus Jerkø

Redaksjonskomité

Advokat dr. juris Knut Bergo

Høyesterettsdommer Karin M. Bruzelius

Advokat ph.d. Marius Emberland

Sivilombudsmann dr. juris Aage Thor Falkanger

Høyesterettsadvokat Arne Fliflet

Advokat Gudmund Knudsen

Senioradvokat dr. juris Anne-Karin Nesdam

Professor ph.d. Jon Petter Rui

Advokat dr. juris Anders Ryssdal

Advokat Siri Teigum

Professor ph.d. Ørnulf Øyen

Typeset: Laboremus Sandefjord ASISSN online: 1504-3061DOI: 10.18261/issn.1504-3061

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon