Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 569-570)
av Anne-Karin Nesdam
Vitenskapelig publikasjon
(side 571-589)
av Anders Bakke
Sammendrag

Det har vært lite åpenhet rundt prosess og materielt grunnlag for sikkerhetstjenestens arbeid. Offentlig debatt har fortrinnsvis foregått som bakgrunn for og i kjølvannet av Lund-kommisjonens arbeid siste halvdel av 1990-tallet samt gjennom medias kommentarer til enkeltsaker. Denne artikkelen søker å bidra til en videre rettspolitisk debatt om enkeltindividets rettsstilling knyttet til personkontrollundersøkelser ved sikkerhetsklarering av personell. Artikkelen peker på at det ikke foreligger tilstrekkelige mekanismer for å kontrollere og etterprøve inngrep i enkeltindividers private sfære.

Vitenskapelig publikasjon
(side 590-608)
av Josefin N. Engström
Sammendrag

Artikkelen tar opp en prosessuell felle i tvisteloven som kan bli aktualisert i internasjonale sivilrettslige tvister. Innstilling av en sak i forliksrådet kan som ytterste konsekvens resultere i at en norsk part må gjennomføre rettsprosesser i utlandet, selv om søksmål ble tatt ut i Norge først. Problemstillingen har så langt blitt aktualisert i to norske saker, som vil bli gjennomgått i artikkelen. Formålet med artikkelen er å identifisere bakgrunnen for denne litispendensvirkning og å kommentere domstolenes tilnærming til problematikken.  Artikkelen foreslår også endringer av gjeldende rett som kan forhindre en forringelse av norske parters rettsstilling i internasjonale sivilrettslige tvister.

Vitenskapelig publikasjon
(side 609-626)
av Ellen Lexerød Hovlid
Sammendrag

Ytringer kan i dag publiseres på mange ulike teknologiske plattformer. Problemstillingen i artikkelen er hvordan valg av teknologisk plattform påvirker vurderinger av om ytringer er lovlige eller ulovlige etter norsk rett. Artikkelen tar først for seg betydningen av teknologivalg etter Grunnloven og EMK. Deretter drøftes hvilken betydning teknologivalg har i den delen av alminnelig, norsk lovgivning som regulerer når grensene for lovlige ytringer er overskredet. Konklusjonen i artikkelen er at lovbestemmelsene om grensene for lovlige ytringer som hovedregel ikke oppstiller bruk av en bestemt type teknologi som et vilkår for å anse grensene for lovlige ytringer overtrådt. Under disse bestemmelsene kan imidlertid teknologivalg inngå som et moment i de konkrete avveiningene som må foretas. Vi har også fortsatt noen eksempler på at bruk av en bestemt teknologi oppstilles som vilkår i lovteksten, men det pågår diskusjoner om disse skal få en teknologinøytral ordlyd.

Debatt
(side 627-634)
av Adele Matheson Mestad og Anine Kierulf
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon