Utlendingsloven § 28 fjerde ledd gir adgang til å gjøre unntak fra flyktning-status i tilfeller der asylsøkeren selv har fremkalt beskyttelsesbehovet og det fremstår som mest sannsynlig at det hovedsakelige formålet med handlingene har vært å oppnå oppholdstillatelse. Artikkelen går inn på forståelsen av bestemmelsen, hvordan vurderingen må foregå i praksis, og hvordan domstolene forholder seg til den konkrete anvendelsen av bestemmelsen. Unntaks-bestemmelsens forhold til folkeretten vil også bli berørt.