Reglene om kontraktsbinding bør gjenspeile bransjeutvikling og praksis. En dynamisk rettstilstand er derfor både nødvendig og ønskelig. Men når retts-utviklingen fører med seg usikkerhet knyttet til når kontrakten sluttes, kan dette ha en negativ virkning for partenes forutsigbarhet og tillit til hverandre. Artikkelen søker å klargjøre tidspunktet for når en kontrakt er inngått mellom private parter, der partene ikke har avklart bindingsreglene i forkant. Vi vil se at det er argumenter som både taler for og mot krav om skriftlighet og form.

   På generelt grunnlag kan det ikke oppstilles formkrav til hvordan kontrakter sluttes. Avtalefrihetens formelle side regnes som et grunnprinsipp i norsk rett, og det kreves særskilte holdepunkter for å fravike dette prinsippet. Domstolene stiller likevel strengere krav til bevis når en part bygger rett på en muntlig avtale i større kontraktsforhold. Indirekte kan det derfor anses å gjelde et krav om form. Artikkelen vil vise at behovet for at partene avklarer kontraheringsreglene i forkant, er større nå enn tidligere.