Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 435-436)
av Marius Emberland
Vitenskapelig publikasjon
(side 437-458)
av Jenny Mo
Sammendrag

I Rt. 2015 s. 1286 (Rolfsen) hadde PST beslaglagt råmateriale til en dokumentarfilm om det ekstreme islamistiske miljøet i Norge. Beslaget var tatt som ledd i en terroretterforskning mot to av bidragsyterne til filmen. Høyesterett var ikke i tvil om at det beslaglagte materialet var omfattet av pressens kildevern. Spørs-målet var dermed om beslaget kunne opprettholdes, fordi vilkårene for å gjøre unntak fra kildevernet var oppfylt, jf. straffeprosessloven § 125 tredje ledd. I motsetning til tingretten og lagmannsretten kom en enstemmig Høyesterett til at det ikke var hjemmel for beslaget. Begrunnelsen for Høyesteretts konklusjon var at filmprosjektet lå i kjernen av undersøkende journalistikk, og derfor var beskyttet av et særlig sterkt kildevern.

   I denne artikkelen undersøker forfatteren når journalistikk kan anses å ligge i kildevernets kjerneområde, på grunnlag av praksis fra Høyesterett og EMD, og hvilke hensyn som kan legitimere kildeverninngrep når journalistikken ligger henholdsvis innenfor eller utenfor dette kjerneområdet. Avslutningsvis vurderes behovet for den særskilte unntaksregelen i straffeprosessloven § 125 tredje ledd annet punktum.

Vitenskapelig publikasjon
(side 459-479)
av Christian Hagen Tønsberg
Sammendrag

Utbedring av en mangel kan føre til at gjenstanden får forlenget levetid. Levetidsfradrag innebærer at man gjør fradrag i erstatningen eller prisavslaget for denne fordelen. Dette er særlig praktisk ved mangel på fast eiendom, fordi utbedringen ofte medfører at gamle bygningsdeler byttes ut. Artikkelen konkluderer med at fradrag i prisavslaget kun skal gjøres for klare fordeler, at fradragets størrelse skal begrenses til økningen i eiendommens markedsverdi, og at domstolene ofte har utmålt for store fradrag.

Vitenskapelig publikasjon
(side 480-499)
av Stine Marie Uri
Sammendrag

Artikkelen tar for seg spørsmålet om når saksøker har «reelt behov» for fastsettelsesdom for brudd på EMK, jf. tvisteloven § 1-3 (2). Forfatteren redegjør for hvordan retten til et effektivt rettsmiddel i EMK art. 13 påvirker adgangen til fastsettelsesdom. Videre analyserer forfatteren tvistelovens forarbeider og høyesterettspraksis for å undersøke om det er adgang til fastsettelsesdom utover de minimumskrav som følger av EMK art. 13. Avslutningsvis følger noen rettspolitiske betraktninger rundt temaet.

Bokanmeldelse
(side 500-503)
av Karin M. Bruzelius
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon