Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Vitenskapelig publikasjon
(side 373-387)
av Kristel Heyerdahl
Sammendrag

I artikkelen drøftes dommernes uavhengighet med utgangspunkt i forholdet mellom intern administrasjon av domstolene og den dømmende virksomheten. Formålet er å identifisere og diskutere noen mulige konfliktområder mellom domstolledelse og dommeravgjørelser. Med bakgrunn i internasjonale kriterier for uavhengighet peker forfatteren på mangelen på et transparent system for saksfordeling som den prinsipielt største utfordringen for norske dommeres interne uavhengighet. Artikkelen bygger på et innlegg holdt under Ryssdal-seminaret i oktober 2016.

Vitenskapelig publikasjon
(side 388-403)
av Marte Bergo Hildal
Sammendrag

Artikkelen presenterer en analyse av såkalte «asymmetriske» jurisdiksjonsklausuler, det vil si vernetingsavtaler som anviser ulike verneting avhengig av tvistens natur eller av hvilken part det er som går til sak. Det har utviklet seg en bransjepraksis for å innta asymmetriske jurisdiksjonsklausuler i internasjonale avtaler om lån, leie og certepartier. Felles for disse kontraktsforholdene er at de tradisjonelt involverer parter med ulikt styrkeforhold, slik at én kontraktspart har kunnet betinge seg en videre adgang til søksmål enn den andre gis under kontrakten. Den skjeve maktbalansen som regjerer mellom banker og låntakere, har resultert i at asymmetriske vernetingsavtaler er standard jurisdiksjonsklausul i majoriteten av avtaleutkastene fra the Loan Market Association («LMA»). Det hender at norske rettsanvendere overser slike standardbestemmelser og lar dem stå uendret, uten å vurdere deres potensielle ugyldighet. De siste årene har skjevt fordelende jurisdiksjonsklausuler blitt endret eller satt til side av nasjonale domstoler i flere europeiske land. Det juridiske grunnlaget har vært til dels sprikende. Denne artikkelen søker å gi en oversikt over rettskildebildet på området samt å fremheve hvilke hensyn norske rettsanvendere bør ta i betraktning når de utformer vernetingsavtaler.

Vitenskapelig publikasjon
(side 404-420)
av Erik Thyness
Sammendrag

Forfatteren drøfter de rettslige prinsippene for fastsettelse av noen av de mest sentrale beregningsforutsetningene ved erstatning for tapt ervervsevne, herunder prinsippene for fastsettelse av kapitaliseringsrente og hvorvidt og i tilfelle hvordan det skal tas hensyn til inflasjon, lønnsvekst og skatt. Forfatteren argumenterer mot bruk av en domstolsbestemt generell kapitaliseringsrente og et fast prosentpåslag for skatteulempe og for individuell fastsettelse av erstatningsbeløp på grunnlag av det grunnleggende prinsipp om at skadelidte skal stilles i samme stilling som om skaden ikke var skjedd, herunder ved å kompensere for skatteulempe ved å anvende en kapitaliseringsrente etter skatt.

Kommentar
(side 421-426)
av Erlend Holstrøm og Marius Egeberg
Sammendrag

Retting er den primære misligholdsbeføyelsen i entrepriseforhold. Dersom det hefter mangler ved entreprenørens arbeider, kan byggherren som utgangspunkt kreve at entreprenøren retter manglene for egen regning. I tillegg kan rettingsbeføyelsen gjøres gjeldende av entreprenøren som defensiv beføyelse for å avverge byggherrens øvrige misligholdskrav. Problemstillingen som skal behandles i denne artikkelen, er om byggherren mister sitt mangelskrav dersom han urettmessig nekter entreprenøren å utbedre, eller om han i et slikt tilfelle fortsatt vil kunne ha et erstatnings- eller prisavslagskrav i behold.

(side 427-434)
av Halvor Aas
Sammendrag

Artikkelen drøfter hvorvidt forbudet mot bruk av kunstig lys i viltloven § 20 omfatter bruk av restlysforsterkere («nattkikkert») eller termiske sikter/kamera (kamera som gir et bilde av omgivelsene basert på deres varmeutstråling). Lov, lovforarbeidene og rettspraksis fra det første forbudet mot kunstig lys i 1899 og frem til siste lovendring i 2014 gjennomgås, og artikkelforfatteren konkluderer med at det i alle fall fra et strafferettslig perspektiv ikke er hjemmel for å anse slike hjelpemidler som omfattet av viltloven § 20.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon