Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 307-308)
av Arne Fliflet
Ekstraordinære etterforskningsmetoder som provokasjon, infiltrasjon og spaning har i norsk rett ingen lovhjemmel. Politiet bygger sitt rettsgrunnlag på den alminnelige handlefrihet. Dette er ikke tilfredsstillende. Lovgrunnlaget må nå snarest bli ...
Valg av voldgift
– ad hoc eller institusjonell?
(side 309-330)
av Mikal Brøndmo
Sammendrag

Partene i forretningslivet velger ofte voldgift som tvisteløsningsmekanisme. Det er imidlertid ikke alltid like mye diskusjon om voldgiftsklausulen som andre deler av partenes avtale. Artikkelen gir en innføring i forskjellene mellom ad hoc og institusjonell voldgift, inkludert en innføring i noen av voldgiftsinstituttene med størst sakstilfang. Flere av disse instituttene har fått nye regler det siste året, senest ICC fra 1. mars 2017, noe som aktualiserer temaet.

Vitenskapelig publikasjon
(side 331-355)
av Thorstein Vale Opdal og Lasse Gommerud Våg
Sammendrag

Erstatningsoppgjøret ved ekspropriasjon bygger i utgangspunktet på et samtidighetsprinsipp. Grunneieren trenger ikke gi fra seg eiendommen før han har fått oppgjør. Et unntak fra dette er forhåndstiltredelse etter oreigningslova § 25. I naturfredningssaker vil eiendommen normalt bli vernet før grunneieren får utbetalt erstatning. Dersom erstatningsutbetalingen helt eller delvis finner sted etter tiltredelses- eller fredningstidspunktet, har grunneier etter vederlagslova § 10 krav på erstatning for sitt avsavnstap. Forfatterne tar for seg vilkårene for tilkjennelse av avsavnstap i ekspropriasjons- og naturfredningssaker og hvordan avsavnstapet skal utmåles. Forfatterne drøfter også sammenhengen mellom kapitaliseringsrente og avsavnsrente og om en generell avsavnsrente bør reguleres i lov eller forskrift.

Ansvarsgrunnlaget ved krav om positiv kontraktsinteresse etter anbudskonkurranse
– er det grunnlag for å oppstille et utgangspunkt om at feilvurderinger av avvisning i seg selv utløser ansvar?
Vitenskapelig publikasjon
(side 356-370)
av Helge Røstum
Sammendrag

Høyesterett har etablert et eget ansvarsgrunnlag for krav om erstatning for den positive kontraktsinteresse etter en anbudskonkurranse. Ansvarsgrunnlag betinger at oppdragsgiver har begått en vesentlig feil, jf. Rt. 2001 s. 1062 (Nucleus). I enkelte nyere avgjørelser fra underrettene har man lagt til grunn at der feilen består i at den offentlige oppdragsgiver har grepet feil i en avvisningsvurdering, må utgangspunktet være at dette i seg selv utgjør en vesentlig og ansvarsbetingende feil. Artikkelen drøfter om det er grunnlag for å oppstille et slikt utgangspunkt for feil ved avvisningsvurderinger.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon