1. januar 2017 inntrådte en historisk endring i forholdet mellom Den norske kirke og staten, i og med at loven om endring av kirkeloven (lov nr. 17/2016) trådte i kraft, og det grunnlovsfestede statskirkesystemet formelt ble brakt til opphør. Heretter fremstår Den norske kirke som et eget rettssubjekt, med rettsstiftende kompetanse og søksmålsrett, på linje med den status som den seneste kirkeloven (lov nr. 31/1996) tilkjente soknene i de enkelte kommuner. Spørsmålet om rekkevidden av den rettslige myndighet som faktisk tilligger soknene som juridisk kategori, og betydningen av den nye rettssubjektivitet som den nasjonale kirke heretter forvalter, synes imidlertid å romme enkelte uklarheter, som søkes belyst i den følgende artikkel.