Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 193-194)
av Knut Bergo
Vitenskapelig publikasjon
(side 195-214)
av Andreas Aarflot
Sammendrag

1. januar 2017 inntrådte en historisk endring i forholdet mellom Den norske kirke og staten, i og med at loven om endring av kirkeloven (lov nr. 17/2016) trådte i kraft, og det grunnlovsfestede statskirkesystemet formelt ble brakt til opphør. Heretter fremstår Den norske kirke som et eget rettssubjekt, med rettsstiftende kompetanse og søksmålsrett, på linje med den status som den seneste kirkeloven (lov nr. 31/1996) tilkjente soknene i de enkelte kommuner. Spørsmålet om rekkevidden av den rettslige myndighet som faktisk tilligger soknene som juridisk kategori, og betydningen av den nye rettssubjektivitet som den nasjonale kirke heretter forvalter, synes imidlertid å romme enkelte uklarheter, som søkes belyst i den følgende artikkel.

Vitenskapelig publikasjon
(side 215-229)
av Anders Aasland Kittelsen og Simen Hammersvik
Sammendrag

Artikkelen tar for seg en forbigått tilbyders adgang til å kreve erstatning fra en annen tilbyder som har inngitt tilbud med feilaktig informasjon i konkurranser som følger regelverket for offentlige anskaffelser. Forfatterne konkluderer med at det kan etableres et slikt horisontalt erstatningsansvar, men at dette forutsetter bevisst svikaktig opptreden. Det horisontale ansvaret reiser også særlige spørsmål knyttet til erstatningsrettslig vern og årsakssammenheng.

Vitenskapelig publikasjon
(side 230-243)
av Bjarne Snipsøyr
Sammendrag

Artikkelen dreier seg om i hvilken grad «utviklings- og følgeskader» kan være omfattet av mangelsbegrepet. Problemstillingen har betydning for omfanget av krav på retting og prisavslag, og forfatteren drøfter den derfor i lys av det. Forfatteren går igjennom et bredt spekter av kilder fra flere kontraktsrettsområder, og oppstiller avslutningsvis et vurderingstema for hvilke «utviklings- og følgeskader» som er omfattet av mangelsbegrepet.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon