Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Vitenskapelig publikasjon
(side 69-85)
av Thomas Frøberg og Katrine Holter
Sammendrag

Etter straffeloven 1902 ble vilkår om uberettiget vinnings hensikt regnet for å avgrense straffansvaret mot personer som var i uaktsom rettsvillfarelse om et prejudisielt rettsforhold. I straffeloven 2005 er vilkårene om uberettiget vinnings hensikt gjennomgående endret til krav om uberettiget vinnings forsett. En konsekvens av denne endringen er, ifølge forarbeidene, at en villfarelse om prejudisielle rettsforhold skal bedømmes etter den alminnelige regelen om rettsvillfarelse. En slik endring vil innebære at gjerningspersonen kan bli strafferettslig ansvarlig dersom han har vært uaktsom i sin oppfatning om at vinningen var berettiget. Artikkelforfatterne drøfter om forarbeidenes slutning er holdbar, og vurderer om endringen er i tråd med vinningsvilkårenes karakter og det strafferettslige skyldprinsippet.

Vitenskapelig publikasjon
(side 86-109)
av Marianne Jenum Hotvedt
Sammendrag

Arbeidslivet reguleres i et samspill mellom lov og tariffavtale. Artikkelen belyser samspillet ved å behandle hvordan ulike former for rettsutvikling påvirker gjeldende tariffavtaler, og hvordan tariffpartene kan stilles til ansvar. Drøftelsen omfatter rettsutvikling gjennom tariffregulering og rettsutvikling ved ny lovgivning eller endret lovforståelse. Formene for rettsutvikling diskuteres i lys av vernet om organisasjonsfriheten og prinsipper om kollektiv autonomi, med et særlig fokus på ILO-konvensjon nr. 87 og 98 med tilhørende praksis.

Vitenskapelig publikasjon
(side 110-127)
av Haldis Framstad Skaare og Marianne Reusch
Sammendrag

Retten til å overta en eiendom på et fremtidig tidspunkt kan utgjøre et betydelig gode. Samtidig kan løsningsretter hindre utnyttelse av eiendommen eller virke prisdempende ved salg. En fellesnevner er at løsningsretter ofte hefter på eiendommen over mange år. «Tida og tilhøva» kan føre til at det oppstår uklarheter og endrede forhold som ingen forutså på stiftelsestidspunktet. En del problemstillinger som følge av dette fikk en felles regulering med lov om løsningsretter, som ble vedtatt i 1994. Løsningsretter kan som hovedregel ikke stiftes for lengre tid enn 25 år, og reglene gjelder også for rettigheter som er stiftet før loven trådte i kraft. Lovens overgangsbestemmelse innebærer at bestemmelsene om lengstetid ble aktuell fra og med 1. juli 2015. Løsningsretter kan også opphøre som følge av andre rettsgrunnlag. Tinglysingsmyndigheten har på nærmere vilkår hjemmel til å slette bortfalte løsningsrettigheter fra grunnboken.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon