Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 329-330)
av Marius Emberland
Vitenskapelig publikasjon
(side 331-353)
av Tarjei Bekkedal
Sammendrag

I 2015 fremla regjeringen et utkast til norsk modellavtale for bilaterale investeringstraktater med voldgiftsklausul. Et viktig siktemål bak arbeidet med modellavtalen er at Norges løsning også skal kunne danne basis for felles EFTA-posisjoner. Senere har EU-kommisjonen signalisert at den vil forkaste voldgift som tvisteløsningsmekanisme i bilaterale handelsavtaler sluttet av EU. Artikkelen viser hvorfor voldgift er lite egnet som tvisteløsningsmekanisme i avanserte bilaterale handelsavtaler. En slik ordning vil stå i et spenningsforhold til Grunnloven § 75 og § 121 om Stortingets lovgivende og grunnlovgivende myndighet, Grunnloven § 92 om vernet av menneskerettighetene og verdiparagrafen i Grunnloven § 2.

(side 354-363)
av Hans-Petter Jahre
Sammendrag

Ikrafttredelsen av den nye straffeloven 1. oktober 2015 reiser noen prosessuelle spørsmål som lovgiveren neppe har vært oppmerksom på. Særlig gjelder dette i saker der domstolene etter lovvalgsreglene skal anvende straffebestemmelsene i den gamle straffeloven, men straffeprosessloven slik den gjelder på avgjørelsestidspunktet. I artikkelen drøfter forfatteren spørsmål som oppstår for lagmannsrettene ved ankeprøvingen og avgjørelsen av hvordan retten skal være sammensatt ved ankeforhandlingen. Forfatteren kritiserer Høyesteretts kjennelse 28. april 2016 og mener domstolen her går for langt i å opptre som lovgiver.

Vitenskapelig publikasjon
(side 364-390)
av Håkon Christian Nyhus
Sammendrag

Temaet for artikkelen er om norske domstoler skal innrømme lovgiver samme skjønnsmargin som EMD innrømmer statene. Forfatteren belyser i grove trekk hvilke føringer EMD gir for den nasjonale domstolsprøvingen. Videre analyseres menneskerettsloven og høyesterettspraksis, for å vise hvilket standpunkt lovgiver og Høyesterett har tatt når det gjelder nasjonal «bruk» av skjønnsmarginen. Deretter argumenterer forfatteren for at EMDs skjønnsmargindoktrine ikke uten videre bør være avgjørende for norske domstolers prøvingsintensitet.

Vitenskapelig publikasjon
(side 391-392)
av Ragnar Eldøy, Anne Ellen Fossum og Fredrik Charlo Borchsenius
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon