Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 129-140)
av Clement Endresen
Sammendrag

Artikkelen gjennomgår ulike metodiske innvendinger mot en spørreundersøkelse som ble gjennomført med sikte på å kartlegge norske høyesterettsdommeres politiske ståsted.

Vitenskapelig publikasjon
(side 141-164)
av Morten Kinander
Sammendrag

Artikkelen argumenterer for at Høyesterett de siste årene har beveget seg fra å utvise en tilbakeholdenhet når det gjelder bruk av Grunnlovens menneskerettighetsbestemmelser, til å tendere mot å innta en aktivistisk holdning til politiske vedtak som ellers kunne ha funnet sin løsning på trinnlavere nivå. Dette reduserer en rettsstatlig kjerneverdi som forutberegnelighet, og kan føre til en rettsuvisshet ved at sentrale grunnlovsbestemmelser får stadig nye virkeområder. Utviklingen fører også til et uklart samarbeidsforhold mellom politiske myndigheter og domstolen, hvor vi kan se konturene av en Høyesterett som inntar en rolle vårt nåværende demokratiske system ikke har lagt opp til. Dette er en utvikling som langt på vei er resultat av Høyesteretts egne valg. Disse valgene har vært gjenstand for utilstrekkelig oppmerksomhet.

Vitenskapelig publikasjon
(side 165-184)
av Ingun Sletnes
Sammendrag

Forfatteren drøfter hvorvidt derogasjonsbestemmelsen i kommuneinndelingslova § 17 andre ledd åpner for å iverksette kommunesammenslåinger uten å avholde valg til kommunestyret i den nye og sammenslåtte kommunen. Bakgrunnen er at tre regjeringer har tillatt dette med hjemmel i bestemmelsen. Konklusjonen er at derogasjonsbestemmelsen ikke gir slik adgang. På bakgrunn av et lovforslag, fremmet i forbindelse med kommunereformen, og som vil hjemle slik adgang, diskuterer forfatteren hvorvidt det bør gis slike regler. Diskusjonen tar utgangspunkt i innbyggernes sentrale demokratiske rett til å velge kommunestyret i sin kommune. Det ses herunder på om det er slik adgang i de øvrige nordiske land. Bare Finland har slike regler, og de er relativt lite benyttet. Konklusjonen er at slike regler ikke bør innføres.

(side 185-189)
av Anine Kierulf
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon