Utmarksdomstolen for Finnmark er opprettet i medhold av finnmarksloven for å avgjøre tvister som oppstår etter at Finnmarkskommisjonen har utredet et felt. Den har nylig avsagt sin første dom. Temaet for denne artikkelen er ikke dommens materielle utfall, men domstolens mandat, saklige kompetanse og hjemmel til å avvise saker. I tilknytning til dommen stilles det opp prosessforutsetninger som kan bidra til å skape uklarhet om domstolens saklige kompetanse, og som dermed fordrer avklaring.

I artikkelen konkluderes det med at forutsetninger stilt av utredningsorganet Finnmarkskommisjonen ikke kan være førende for domstolens saklige kompetanse. Temaet aktualiseres av at usikkerhet om domstolens kompetanse kan bli et hinder for at saker bringes inn for domstolen. Dette kan igjen gjøre den mindre egnet til å oppfylle Norges folkerettslige forpliktelser overfor samene etter ILO-konvensjon nr. 169 om å identifisere, anerkjenne og avklare rettigheter til land og naturressurser, noe som står sentralt i begrunnelsen for å opprette domstolen.