Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
Vitenskapelig publikasjon
(side 65-66)
av Knut Bergo
Vitenskapelig publikasjon
(side 67-81)
av Øyvind Ravna
Sammendrag

Utmarksdomstolen for Finnmark er opprettet i medhold av finnmarksloven for å avgjøre tvister som oppstår etter at Finnmarkskommisjonen har utredet et felt. Den har nylig avsagt sin første dom. Temaet for denne artikkelen er ikke dommens materielle utfall, men domstolens mandat, saklige kompetanse og hjemmel til å avvise saker. I tilknytning til dommen stilles det opp prosessforutsetninger som kan bidra til å skape uklarhet om domstolens saklige kompetanse, og som dermed fordrer avklaring.

I artikkelen konkluderes det med at forutsetninger stilt av utredningsorganet Finnmarkskommisjonen ikke kan være førende for domstolens saklige kompetanse. Temaet aktualiseres av at usikkerhet om domstolens kompetanse kan bli et hinder for at saker bringes inn for domstolen. Dette kan igjen gjøre den mindre egnet til å oppfylle Norges folkerettslige forpliktelser overfor samene etter ILO-konvensjon nr. 169 om å identifisere, anerkjenne og avklare rettigheter til land og naturressurser, noe som står sentralt i begrunnelsen for å opprette domstolen.

Vitenskapelig publikasjon
(side 82-111)
av Caroline Bang Stordrange
Sammendrag

Utstedere av finansielle instrumenter som er tatt opp til handel på et regulert marked, er underlagt en plikt til å offentliggjøre innsideinformasjon uoppfordret og umiddelbart. Denne artikkelen omhandler Markedsmisbruksforordningens nye bestemmelser om utsteders adgang til å utsette slik offentliggjøring av innsideinformasjon. Forordningen skal gjelde fra og med sommeren 2016. Ettersom medlemslandene praktiserer den løpende informasjonsplikten forskjellig, vil forordningens bestemmelser om utsatt offentliggjøring få ulike konsekvenser for rettstilstanden i ulike EU-land.

(side 112-121)
av Asbjørn Strandbakken
Sammendrag

I denne artikkelen tar forfatteren opp problemstillinger knyttet til om dagens juristutdanning møter fremtidens forventninger til jurister. Med utgangspunkt i en utredning om juridisk kompetanse fram mot 2025 pekes det på ulike utviklingstrekk i samfunnet som kan tilsi at det bør foretas en omlegging av utdanningen i retning av mer spesialisering. Forfatteren tar også til orde for at studiet bør deles i en bachelor- og en masterdel, og at det bør fastsettes en rammeplan for utdanningen slik man finner i en rekke andre land.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon