Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 579-580)
av Anders Ryssdal
Vitenskapelig publikasjon
(side 581-601)
av Ivar Alvik
Sammendrag

Investor-stat tvisteløsning er en etablert voldgiftsmekanisme forankret i flere tusen bilaterale investeringstraktater, som i det siste har skapt diskusjon både internasjonalt og i Norge – internasjonalt særlig i forbindelse med de pågående TTIP-forhandlingene mellom EU og USA, og i Norge særlig i forbindelse med et utkast til en ny modellavtale for bilaterale investeringstraktater fremlagt av regjeringen. Norge har ikke inngått bilaterale investeringstraktater siden 1995. I artikkelen drøftes bakgrunnen for og de tradisjonelle formål og hensyn knyttet til denne mekanismen, samt de mulige prinsipielle og konstitusjonelle betenkelighetene den reiser i et norsk internrettslig perspektiv.

Vitenskapelig publikasjon
(side 602-615)
av Maria Astrup Hjort
Sammendrag

Artikkelen bygger på prøveforelesning over oppgitt emne for graden ph.d. avholdt den 6.mai 2015 ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo. Oppgitt emne var formulert som: «I hvilken grad kan tvistelovens regler for bevistilgang tjene som mønster eller inspirasjon for en ny straffeprosesslov bedre tilpasset vår tids krav om effektiv saksavvikling og rasjonell bruk av moderne informasjonsteknologi?» Straffeprosesslovutvalgets mandat legger opp til at tvistelovens regler kan være til inspirasjon for utarbeidelse av ny straffeprosesslov, og artikkelen dreier seg om hvorvidt bevistilgangsreglene kan være en kilde i så måte.

Vitenskapelig publikasjon
(side 616-636)
av Kariann Olsen Salte
Sammendrag

Forverringskriteriet i psykisk helsevernloven § 3-3 første ledd nummer 3 bokstav a er et alternativt tilleggsvilkår for vedtak om tvungent psykisk helsevern. Forverringskriteriet åpner for bruk av tvungent psykisk helsevern overfor pasienter som er optimalt eller tilnærmet optimalt behandlet, men hvor det er fare for at pasientens tilstand skal bli «vesentlig forverret» i «meget nær framtid» dersom vedkommende utskrives. Forverringskriteriet utgjør dermed et sterkt inngrep i pasientenes personlige integritet og selvbestemmelsesrett. Lovgiver har i forarbeidene gitt uttrykk for at vilkårene i forverringskriteriet skal være strenge. I denne artikkelen gjennomgås rettspraksis med det formål å vurdere om domstolene anvender vilkårene i forverringskriteriet like strengt som lovgiver har forutsatt.

(side 637-641)
av Rune Slagstad
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon