Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 511-512)
av Jon Petter Rui
Vitenskapelig publikasjon
(side 513-535)
av Tor-Inge Harbo
Sammendrag

Historisk sett har forholdsmessighetsvurderinger, slik vi kjenner dem fra EØS-retten og Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK), ikke vært en del av norske domstolers verktøykasse når de kontrollerer gyldigheten av lover og forvaltningsvedtak. Nylig foreslo Lønningutvalget å grunnlovfeste forholdsmessighetskontroll, men forslaget er omstridt. Etter først å ha klargjort forholdsmessighetsvurderingers rettsteoretiske og metodiske forståelsesrammer oppstiller artikkelforfatteren, med bakgrunn i de empiriske utlegninger og dogmatiske overlegninger, rommet og rammene for norske domstolers forholdsmessighetsprøving – uavhengig av en eventuell grunnlovfesting.

Vitenskapelig publikasjon
(side 536-555)
av Ea Herstad
Sammendrag

Artikkelen tar for seg avbestillingsregelen i NS 8406 punkt 28 tredje ledd: «Dersom reduksjonen [av entreprenørens samlede vederlag etter fradrag og tillegg ved endringsarbeider] blir 15 % eller mer, anses hele reduksjonen som delvis avbestilling.» Det undersøkes om mengdeavvik som oppfyller vesentlighetskravet i punkt 19.1 fjerde ledd, kan tas i betraktning ved vurderingen etter punkt 28, ettersom de utgjør en endring etter endringsbestemmelsen. Forfatteren konkluderer med at slike mengdeavvik kan tas i betraktning ved vurderingen etter punkt 28, og kommer med synspunkter på hvordan en slik regel skal praktiseres.

Vitenskapelig publikasjon
(side 557-578)
av Markus Jerkø
Sammendrag

Artikkelen redegjør for beviskravet for tilregnelighet etter gjeldende rett. Videre vurderes det hvor strengt beviskravet bør være. Det argumenteres for at Tilregnelighetsutvalgets forslag i NOU 2014: 10 om at kravet om bevis utover enhver rimelig tvil også bør gjelde ved vurderingen av om den tiltalte var tilregnelig, er basert på sviktende premisser og argumentasjon. Artikkelen redegjør også for beviskravets funksjon og hvordan vi kan gi en rasjonell, verdibasert begrunnelse for beviskravets styrke. På bakgrunn av dette argumenterer forfatteren for at de beste grunner taler for å legge til grunn et krav om alminnelig sannsynlighetsovervekt.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon