Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 447-448)
av Marius Emberland
Vitenskapelig publikasjon
(side 449-470)
av Vibeke Blaker Strand
Sammendrag

Artikkelen retter et kritisk blikk mot resultatet etter at likestillingsloven 1978 er blitt erstattet av likestillingsloven 2013. I likestillingsloven 2013 er det foretatt en rekke endringer sammenlignet med 1978-loven. Siktemålet har vært å oppnå forenkling og harmonisering mellom de fire lovene på diskrimineringsfeltet. Artikkelen løfter frem spenningen mellom forenkling og ivaretakelse av særegenhet for det enkelte diskrimineringsgrunnlag. Spenningen blir konkretisert gjennom en nærmere analyse av hvordan likestillingslovens kjernebestemmelse – selve forbudet mot kjønnsdiskriminering – har utviklet seg fra den første likestillingsloven ble vedtatt i 1978, og frem til i dag. Innføring av vag lovtekst og etablering av en situasjon der sentral informasjon om diskrimineringsvernets innhold fremkommer gjennom forarbeider, anses som problematisk. Det konkluderes med at forenklingsjussen fører til fare for et i praksis svekket diskrimineringsvern for de personer likestillingsloven er ment å beskytte, fordi rettsreglenes reelle innhold blir vanskelig tilgjengelig og utydelig.

Vitenskapelig publikasjon
(side 471-486)
av Bente Hustad
Sammendrag

Artikkelen tar for seg rettens rolle som kontrollorgan og hvordan vilkårene for å etablere tvungent psykisk helsevern blir anvendt. Vurderingsgrunnlaget er et utvalg av dommer fra lagmannsretten avsagt etter at lov 2. juli 1999 om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern trådte i kraft. Gjennomgangen viser at retten gjør en grundig jobb, men at de prosessuelle og personelle vilkårene kun i varierende grad blir vurdert. Videre viser utvalget at lagmannsrettene, imotsetning til Høyesterett, i kun et fåtall av dommene anvender eksterne sakkyndige. Sett i sammenheng med risikoen for at leger sosialiseres inn i ulike kulturer, kan dette få betydning for resultatet.

(side 487-503)
av Trond Solvang
Sammendrag

Temaet om kreditors avvisningsrett, dvs. i hvilken utstrekning kreditor kan motsette seg overtakelse/levering av kontraktsgjenstanden på grunn av mangler, har vært sparsomt behandlet i generell kontraktsrettsrettslig litteratur. Artikkelen gir bidrag til belysning av temaet innenfor en tverrkontraktsrettslig ramme. Artikkelen er basert på prøveforelesning til den juridiske doktorgrad, selvvalgt emne.

(side 504-510)
av Per M. Ristvedt
Sammendrag

I 2008 avsa Høyesterett den første dommen som prinsipielt fastslo at et forsikringsselskap kan ha et (selvstendig) direktekrav mot en skadevolder selv om forsikringstakeren ikke har lidt noe økonomisk tap og derfor ikke ville ha hatt noe krav mot skadevolderen. Dommen har vært omtalt som «Informasjonsansvarsdommen». Høyesterett avsa i 2015 «Informasjonsansvarsdom nr. 2», og kom der med nyttige avklaringer vedrørende Informasjonsansvarsdommen, som kommenteres i denne artikkelen.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon