Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Vitenskapelig publikasjon
(side 383-402)
av Henning Kristiansen
Sammendrag

Norske finansforetak anskaffer tjenester fra eksterne oppdragstakere for milliardbeløp årlig. Hvilke regler som gjelder for slike tjenestekjøp, er derfor av stor praktisk betydning, både for finansforetakene selv og for leverandørene til disse foretakene. Fra 1. juli 2014 ble det innført nye bestemmelser som fastsetter rammer for i hvilken grad finansforetak kan sette bort oppgaver til eksterne oppdragstakere, og som setter nærmere krav til hvordan slike oppdrag skal håndteres. I artikkelen drøftes rekkevidden av de nye utkontrakteringsbestemmelsene, og det foretas en vurdering av om de nye lovbestemmelsene om utkontraktering innebærer en korrekt gjennomføring i norsk rett av EØS-relevante bestemmelser om utkontraktering.

Vitenskapelig publikasjon
(side 403-413)
av Einar Mo
Sammendrag

Denne artikkelen baserer seg på en empirisk undersøkelse av dommer avsagt i mangelssaker etter avhendingsloven. Undersøkelsen gjelder publiserte dommer avsagt av tingrettene og lagmannsrettene de siste ti år, og den omfatter et utvalg på over 400 dommer. Dommene gjelder forbrukerkjøp i saker hvor det er benyttet eiendomsmegler, og hvor eiendommen er solgt «som den er» eller med lignende forbehold.

Undersøkelsen avdekker blant annet at selgeren fikk medhold i et overveiende antall saker. I de fleste sakene hvor kjøperen fikk helt eller delvis medhold, skyldtes det brudd på selgerens opplysningsplikt, dvs. brudd på enten avhl. § 3-7 og/eller § 3-8. Et annet funn var at det i den største andelen av sakene hvor kjøperne fikk helt eller delvis medhold i mangelsspørsmålet med grunnlag i avhl. § 3-8, var gitt uriktige opplysninger om omstendigheter ved eiendommen i boligsalgsrapporter o.l. Også eiendomsmeglernes salgsoppgaver og selgernes egenerklæringsskjemaer utgjorde feilkilder i en stor gruppe av sakene.

Vitenskapelig publikasjon
(side 414-431)
av Michael Reiertsen
Sammendrag

Denne artikkelen redegjør for plikter og rettigheter til norske kommuner etter den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK). En rettighet forutsetter et pliktsubjekt og et rettighetssubjekt. Etter EMK er statene pliktsubjekter. Private borgere, og til en viss grad private juridiske personer, er rettighetssubjekter. Norske kommuner anses etter EMK som en del av staten. Det innebærer at kommunene har plikter, men ikke rettigheter. Selv om det folkerettslige utgangspunktet er klart, reiser det interne utfordringer som EMK ikke løser. For det første er det et spørsmål hvordan statens forpliktelser og ansvar skal varetas og fordeles internt. For det andre er det et spørsmål om rettighetene likevel bør gis intern anvendelse på kommunene.

(side 432-440)
av Grethe Gilstad
Sammendrag

Det foreligger i dag et lovforslag om utvidet adgang til å pålegge hjelpetiltak i barnevernssaker. Pålegg om hjelpetiltak vil være en ny type tvangstiltak hvor domstolskontrollen skal skje etter tvisteloven kapittel 36, «saker om administrative tvangsvedtak i helse- og sosialsektoren». Disse reglene er utformet med tanke på de spesielle utfordringer bruk av tvang reiser. Det kan spørres om de også passer for rettens overprøving av nemndsvedtak om hjelpetiltak. Med dette som utgangspunkt drøftes det om tidsaspektet i disse sakene vil ha konsekvenser for barn og foreldres rett til rettslig overprøving. Artikkelen tar også opp hvorvidt lovforslaget om hjelpetiltak kan være i strid med bestemmelser i EMK og Grunnloven. Til slutt vil det belyses hvorvidt regjeringen har vurdert grunnlovsmessigheten av lovforslaget.

(side 444-446)
av Kåre Lilleholt
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon