Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 321-322)
av Karin M. Bruzelius
Vitenskapelig publikasjon
(side 323-343)
av Mads Andenæs, Andreas Motzfeldt Kravik og Eirik Bjørge
Sammendrag

Subsidiaritetsprinsippet betyr at norske domstoler må anvende EMDs rettspraksis hvor den gir avklaring. Hvor dette ikke er tilfellet, må tolking og anvendelse av EMK bygge på de samme prinsipper som i EMD, slik Høyesterett gjør det. I denne artikkelen drøfter forfatterne Høyesteretts anvendelse av EMDs metode og prinsipper i saker der EMD ikke har tatt stilling til rettsspørsmålet. Artikkelen viser at rollefordelingen mellom EMD og Høyesterett fungerer godt. Den utvidede rollen som Grunnloven og grunnleggende rettsprinsipper spiller i Høyesteretts praksis, skaper spillerom for at norske domstoler følger med og bidrar til den europeiske rettsutviklingen. Grunnlovsreformen i 2014 gir grunnlaget for å fortsette denne utviklingen av en norsk konstitusjonalisme.

Vitenskapelig publikasjon
(side 344-362)
av Finn Arnesen
Sammendrag

Gjennomføringen av EØS-avtalen i norsk rett innebærer ikke bare at lov- og forskriftsbestemmelser kan foreligge i 26 likestilte språkversjoner, men også at bestemmelser som gjelder som norsk lov eller forskrift, ikke foreligger i offisiell norsk versjon. Rettskildematerialet knyttet til slike bestemmelser, og til bestemmelser som danner foranledningen til bestemmelser utformet av norske myndigheter, vil også foreligge i et mangfold av språkversjoner. Dette reiser en rekke spørsmål av så vel prinsipiell som praktisk betydning. Disse spørsmålene er aktuelle også for andre av Norges folkerettslige avtaler, men EØS-avtalen er særlig egnet som inntak til en diskusjon av dem.

(side 363-380)
av Gudmund Knudsen
Sammendrag

I artikkelen gis det en oversikt over de alminnelige prinsippene som gjelder for styremedlemmers taushetsplikt og deres adgang til å gi fortrolig selskapsinformasjon til andre. Artikkelen behandler særlig styremedlemmenes deling av fortrolig selskapsinformasjon med selskapets aksjeeiere, herunder utveksling av informasjon i uformell kontakt med store eller dominerende aksjeeiere. De alminnelige reglene og prinsippene gjelder også i selskaper der staten er en stor eller dominerende aksjeeier, men her kan det likevel oppstå særlige problemstillinger, som tas opp i artikkelen. Dette gjelder både overfor departementet som forvalter av statens aksjer og overfor Stortinget i dets kontroll med statsrådens forvaltning av statens aksjeinnehav. I denne sammenheng kan det også oppstå spørsmål om adgangen for ansatte i departementet til å gi taushetsbelagt informasjon videre til Stortinget.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon