Statene har primæransvaret for å sikre at rettighetene under Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) etterleves. Endringen i protokoll 15 fra 2013 fremhever prinsippene om subsidiaritet og skjønnsmargin. Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) respekterer nasjonale domstolers konvensjonstolking så lenge de anvender EMK i god tro og ivaretar balansen mellom individets retter og samfunnets interesser som er nødvendig i et demokratisk samfunn. «Minimumsetterlevelse», som setter utvidet «nasjonalt handlingsrom» i høysetet, er ikke forenlig med subsidiaritetsprinsippet. Artikkelen redegjør for metoden nasjonale domstoler har anvendt for å sikre at rettighetene i EMK er overholdt, og ser på praksis i Storbritannia, Frankrike og Sverige før den viser hvordan Høyesterett gjennom å anvende sin sedvanlige metode har holdt tritt med og bidratt til den europeiske rettsutviklingen.