Rettsoppgjøret var sterkt preget av at en minoritet ble definert utenfor det nasjonale fellesskapet. En situasjon hvor en gruppe er satt utenfor fellesskapet, kan svekke de hemninger ellers normale, moralsk høyverdige mennesker har med hensyn til måten de behandles på. Det har i ettertid vært liten juridisk behandling av eller kritikk mot rettsoppgjøret. Sentrale spørsmål som sammenblandingen av lovgivende og dømmende funksjoner, innføring av dødsstraff gjennom kongelig anordningsmyndighet og kriminalisering av medlemskap i et politisk parti er til dags dato ikke problematisert. Heller ikke har man problematisert nødretten som rettslig grunnlag for gjennomføringen av rettsoppgjøret. Senere generasjoner har slått seg til ro med Andenæs’ forsikring om at oppgjøret «ble gjennomført på en måte som vi kan være bekjent av». Dagens praksis og teori tyder på at vurderingene av rettsoppgjøret er i ferd med å endre seg.