Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Vitenskapelig publikasjon
(side 65-86)
av Hans Petter Graver
Sammendrag

Rettsoppgjøret var sterkt preget av at en minoritet ble definert utenfor det nasjonale fellesskapet. En situasjon hvor en gruppe er satt utenfor fellesskapet, kan svekke de hemninger ellers normale, moralsk høyverdige mennesker har med hensyn til måten de behandles på. Det har i ettertid vært liten juridisk behandling av eller kritikk mot rettsoppgjøret. Sentrale spørsmål som sammenblandingen av lovgivende og dømmende funksjoner, innføring av dødsstraff gjennom kongelig anordningsmyndighet og kriminalisering av medlemskap i et politisk parti er til dags dato ikke problematisert. Heller ikke har man problematisert nødretten som rettslig grunnlag for gjennomføringen av rettsoppgjøret. Senere generasjoner har slått seg til ro med Andenæs’ forsikring om at oppgjøret «ble gjennomført på en måte som vi kan være bekjent av». Dagens praksis og teori tyder på at vurderingene av rettsoppgjøret er i ferd med å endre seg.

Vitenskapelig publikasjon
(side 87-105)
av Malin Namdal
Sammendrag

Barn som kommer alene til Norge, utgjør en sårbar samfunnsgruppe med særlig behov for omsorg og beskyttelse. Stoltenberg II-regjeringen uttrykte i sin politiske plattform at ansvaret for de enslige asylbarna mellom 15 og 18 år ikke ville overføres til barnevernet i stortingsperioden 2009 til 2013. Nå som ny stortingsperiode er påbegynt, reises et uunngåelig spørsmål: Er omsorgstilbudet for enslige asylbarn over 15 år fullgodt, eller bør ansvaret overføres til barnevernet i inneværende stortingsperiode? For å besvare dette spørsmålet vurderes det hvorvidt enslige asylbarn over 15 år diskrimineres sammenlignet med barn under barnevernets omsorg.

Vitenskapelig publikasjon
(side 106-125)
av Terje Sjøvold
Sammendrag

Artikkelen drøfter de rettslige rammer for fordelingen av felleskostnader i borettslag og eierseksjonssameier, særlig i lys av Høyesteretts dom i Rt. 2013 s.1508. Det foretas en analyse av dommen, og det henvises til tidligere rettspraksis og teori om emnet. Artikkelen konkluderer med at Høyesteretts dom i stor grad må anses som rettsavklarende for spørsmålet om felleskostnader skal fordeles etter skjønnsmessige nyttebetraktninger.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon