Norge er aktiv i UNCITRALs arbeid med voldgift.

UNCITRAL, akronym for United Nations Commission on International Trade Law, ble stiftet av FN i 1966 for å fremme harmonisering av internasjonal handel. Blant UNCITRALs mest suksessfulle produkter er CISG (1980) og modelloven om internasjonal kommersiell voldgift (1985). Begge har vært grunnlag for norsk lovgivning: Førstnevnte for kjøpsloven og sistnevnte for voldgiftsloven.

UNCITRAL har 60 medlemmer som representerer verdens ulike geografiske regioner samt de ulike økonomiske og juridiske systemer. Norden er på enhver tid representert med ett medlem, som roterer mellom Danmark, Finland, Norge og Sverige hvert sjette år. Norge har vært medlem i perioden 2007–2013 og har blant annet deltatt i arbeidsgruppe II om voldgift. Etter at Danmark overtok som medlem i 2013, har Norge etter uttrykkelig forespørsel fra UNCITRALs sekretariat fortsatt med å sende en delegasjon til arbeidsgruppen.

Arbeidsgruppen har utviklet den allerede nevnte Modelloven om internasjonal voldgift, som ble revidert i 2006. Modelloven er ikke en konvensjon og har ingen bindende kraft, men er ment som forbilde for de stater som ønsker å reformere sin voldgiftslovgivning. Riktig nok er viktige sider ved voldgift enhetlig regulert av 1958 New York-konvensjonen om anerkjennelse og tvangsfullbyrdelse av utenlandske voldgiftsavgjørelser – en konvensjon som er ratifisert av over 150 stater (herunder Norge). Mye ved voldgiftsinstituttet er dog underlagt nasjonal rett. Modelloven er et tilbud som er ment å bidra til at voldgift er underlagt et harmonisert regime selv på de områder der nasjonal rett råder. Per i dag har over seksti land (inklusive Norge) brukt modelloven som basis for sin voldgiftslovgivning.

Arbeidsgruppen har også utviklet et voldgiftsreglement (Arbitration Rules). Reglementet er hverken en konvensjon eller en modellov. Det er et instrument som regulerer saksbehandlingen og er ment å kunne vedtas av partene i en konkret tvist. Når partene har valgt institusjonalisert voldgift (for eksempel i regi av International Chamber of Commerce (ICC) eller Stockholms eller Oslos handelskamres voldgiftsinstitutter), anvendes disse institusjoners voldgiftsregler automatisk. Når partene ikke har valgt en institusjon til å administrere tvisten, anses de å ha valgt ad hoc voldgift. For ad hoc voldgift fantes det ikke voldgiftsregler utover det som partene selv måtte ha utviklet og kontraktsfestet, derfor utarbeidet UNCITRAL i 1976 det nevnte voldgiftsreglementet. Voldgiftsreglementet er blitt så suksessfullt at enkelte voldgiftsinstitusjoner (som Stockholms Handelskammare) tillater partene å bruke dette istedenfor institusjonens egne voldgiftsregler. Voldgiftsreglementet ble revidert i 2010.

Voldgiftsreglementet er også hyppig nevnt i traktater om investeringsbeskyttelse, som mulig ramme for tvister mellom utenlandske investorer og vertstaten (såkalt investeringsvoldgift). Investeringsvoldgift har sett en eksponentiell økning i de siste tiårene, og i løpet av voldgiftsreglementets revisjon oppstod spørsmålet om hvorvidt en revidert versjon bør ta hensyn til særpregede sider ved investeringsvoldgift. Arbeidsgruppen konkluderte med at det ikke ville ha vært formålstjenlig å innføre spesielle regler for investeringsvoldgift i voldgiftsreglementet. Derfor ble arbeidet relatert til investeringsvoldgift påbegynt etter at arbeidsgruppen avsluttet voldgiftsreglementets revisjon.

Arbeidsgruppen utviklet offentlighetsregler som skal brukes i traktatbasert voldgift mellom utenlandske investorer og vertsstaten. Bakgrunnen for at arbeidsgruppen anså det som nødvendig å supplere voldgiftsreglementet med offentlighetsreglene, er at voldgiftsreglementet er utviklet med tanke på kommersielle tvister og har taushetsplikt som generell regel. Investeringsvoldgift kan imidlertid være av betydelig samfunnsmessig interesse, og det er ikke ønskelig at den skal ha samme fortrolighetsnivå som kommersiell voldgift.

Offentlighetsreglene anvendes når tvisten er basert på en traktat som er signert etter at offentlighetsreglene ble vedtatt (2014). Det eksisterer imidlertid et stort antall traktater som er datert før 2014, og som kan danne grunnlag for nye tvister i lang tid fremover. Arbeidsgruppen utarbeidet derfor også en konvensjon, som statene kan tiltre hvis de ønsker at offentlighetsreglene skal anvendes også på tvister som er basert på disse eldre traktater.

Arbeidet med offentlighet i investeringsvoldgift ble avsluttet vår 2014, og arbeidsgruppen har nå innledet en revisjon av UNCITRALs notat om saksbehandling (Notes on organizing arbitral proceedings). Dette er ikke ment som et bindende dokument, men som et hjelpemiddel for å organisere voldgiftsprosesser – en slags huskeliste som gir ulike alternative fremgangsmåter uten å angi preferanser.

Alle disse instrumenter samt arbeidsgruppens arbeidsdokumenter er tilgjengelig på UNCITRALs webside. Siden er ikke ekstremt brukervennlig, men enkelte av sekretariatets notater holder et meget høyt kvalitetsnivå og er meget informative. Det finnes også en del nyttige databaser knyttet til disse instrumenter.