Artikkel 3 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) oppstiller et absolutt og ufravikelig forbud mot tortur og umenneskelig og nedverdigende behandling eller straff. Med utgangspunkt i denne bestemmelsen har Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) utviklet en lære om «non-refoulement», hvor utsendelse av en person til en annen stat kan medføre konvensjonskrenkelse hvis personen risikerer tortur eller annen umenneskelig behandling i mottakerstaten. Denne artikkelen drøfter hvilken beskyttelse EMK art. 3 gir mot tilbakesending av personer som flykter fra konfliktområder preget av omfattende vold. I EMDs formulering av prinsippet om «non-refoulement» legges tre elementer til grunn i vurderingen: et beviskrav, et risikokrav og et terskelkrav. Denne artikkelen redegjør for hvordan disse kriteriene vurderes i saker der sivile flykter fra krig eller krigslignende tilstander.