Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 589-590)
av Anders Ryssdal
Vitenskapelig publikasjon
(side 591-606)
av Andreas Motzfeldt Kravik og Anette Ødelien
Sammendrag

Artikkelen tar opp spørsmålet om FN-pakten artikkel 51 gir en rett til selvforsvar mot ikke-statlige aktører som angriper fra en annen stats territorium. Artikkel 51 fastslår at stater har en iboende rett til selvforsvar. Bestemmelsens ordlyd avklarer imidlertid ikke om retten er forbeholdt angrep fra stater eller også gjelder for angrep fra ikke-statlige aktører. Den tradisjonelle oppfatningen har vært at selvforsvarsretten betinger at en stat er rettslig ansvarlig for et ikke-statlig angrep gjennom såkalt attribusjon. I tiden etter angrepet på USA 11. september 2001 har flere stater åpnet for selvforsvar mot ikke-statlige aktører som har løse eller ingen forbindelser til en annen stat. Spørsmålet er hvilke konsekvenser dette har for selvforsvarsretten. Artikkelen finner, med bakgrunn i senere års retts- og statspraksis, støtte for at det er en viss, men snever åpning for selvforsvar dersom en stat har medvirket til eller aktivt støttet et ikke-statlig angrep eller har unnlatt å iverksette rimelige kontrolltiltak for å hindre at eget territorium benyttes som base for angrep.

Vitenskapelig publikasjon
(side 607-621)
av Svein Magnussen og Annika Melinder
Sammendrag

Artikkelen utfordrer umiddelbarhetsprinsippet i bevisvurderingen. Moderne forskning i kognitiv psykologi og sosialpsykologi viser at antatt rasjonelle sosiale vurderinger er påvirket av irrasjonelle faktorer. Dette handler både om at dagliglivets psykologi – de ideer vi har om sammenhengen mellom folks atferd og deres troverdighet og pålitelighet – ikke stemmer med hva forskningen kan fortelle oss, og at vurderinger av andre personer i alle livets fasetter er delvis styrt av holdninger vi ikke bevisst erkjenner. Slike faktorer slår sterkest ut i direkte møte med andre mennesker, og de gjør at vurderinger hvor retten konfronteres ansikt-til-ansikt med tiltalte, fornærmede og vitner, er spesielt sårbare for irrasjonelle påvirkninger. Artikkelen diskuterer dette spørsmålet med referanse til to vel kjente faktorer som påvirker bedømmelser av troverdighet: vitnets etnisitet og vitnets fremtreden i retten.

(side 622-631)
av Kaare Andreas Shetelig og Tommy Thomsen
Sammendrag

Selv om en tvist er endelig avgjort ved en voldgiftsdom, kan en voldgiftsdom overprøves ved de alminnelige domstoler, enten i et ugyldighetssøksmål eller i tvist ved krav om anerkjennelse eller tvangsfullbyrdelse av voldgiftsdommen. INorge kan slik overprøving i prinsippet skje i tre rettsinstanser. Tendensen internasjonalt har i den senere tid vært å stramme inn på antallet rettsinstanser en voldgiftsdom kan overprøves i. Artikkelen gir en kort oversikt over overprøvingsadgangen av voldgiftsdommer i de alminnelige domstoler samt utviklingen i utvalgte jurisdiksjoner som Norge kan sammenlignes med. Spørsmålet som reises, er om en begrensning av overprøvingsadgangen for alminnelige domstoler vil bidra til å øke attraktiviteten av Norge som sete for en voldgiftsrett.

Vitenskapelig publikasjon
(side 632-649)
av Ellen Lexerød Hovlid
Sammendrag

Artikkelen er en kommentar til Tarjei Bekkedals artikkel i Lov og Rett nr. 6 2014 om avveiningen mellom ytringsfriheten og privatlivets fred. I kommentaren drøftes først hvorvidt unntaksbestemmelsene i EMK artikkel 8 andre avsnitt og EMK artikkel 10 andre avsnitt kommer til anvendelse i tilfeller der ytringsfriheten må avveies mot vernet av privatlivets fred. Deretter stilles det spørsmål ved om betydningen av allmenn interesse er redusert i EMDs praksis. Videre drøftes om EMDs praksis kan sies å bevege seg i retning av å akseptere at mediene i utgangspunktet kan rapportere om alle forhold i samtiden som «har et snev av offentlig karakter eller utspiller seg i det åpne, offentlige rom». Avslutningsvis knyttes det noen kommentarer til om det bør være slik at mediene i utgangspunktet kan rapportere om «alle forhold i samtiden».

Replikk
(side 650-651)
av Geir Kjell Andersland
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon