Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 507-508)
av Jørgen Aall
(side 509-528)
av Martin Aspaas
Sammendrag

Artikkelen omhandler norske domstolers adgang til å avgjøre internasjonale kompetansespørsmål på diskresjonært grunnlag etter tvisteloven § 4-3 (1) og relevansen av diskresjonære kompetansegrunnlag i norsk internasjonal privatrett. Det trekkes linjer til amerikansk internasjonal privatrett og den funksjon diskresjonære kompetansegrunnlag har i relasjon til amerikanske vernetingsregler.

(side 529-549)
av Arnfinn Bårdsen
Sammendrag

Artikkelen behandler anketillatelse til Norges Høyesterett ved anke over lagmannsrettens dommer. Hovedtrekkene i utviklingen fra ankerett til samtykkeordning gjennomgås, de sentrale rutinene og prosessreglene for Høyesteretts ankeutvalgs arbeid i samtykkesakene omtales, og innholdet i samtykkekriteriene drøftes. Artikkelen går inn på spørsmål om begrenset samtykke, ankeretten i straffesaker ved frifinnelse i tingretten og domfellelse i lagmannsretten, og de nye reglene om opphevelse av lagmannsrettens dommer direkte i Høyesteretts ankeutvalg. Forfatteren betoner sammenhengen mellom samtykkepraksis og Høyesteretts rolle som prejudikatsdomstol.

(side 550-569)
av Gudmund Knudsen
Sammendrag

Det er i de siste årene vedtatt betydelige endringer i aksjelovgivningen. Hovedformålet med lovendringene har vært å forenkle det selskapsrettslige regelverket for små og mellomstore selskaper. Lovendringene gjelder først og fremst aksjeloven, men enkelte av endringene gjelder også allmennaksjeloven. Lovendringene gjelder i hovedsak reglene om stiftelse av aksjeselskap, om selskapskapitalen og om selskapets organisasjon (dvs. generalforsamlingen og selskapets ledelse). Et annet formål har vært å harmonisere den norske aksjelovgivningen med utenlandsk aksjerett. Et siste formål var å utnytte muligheten for forenkling med ny teknologi. I artikkelen gis det en oversikt over lovendringene.

(side 570-581)
av Henning Strand Solheim og Øystein Block
Sammendrag

Hans Christian Brodtkorb og Lars Øverby reiser i Lov og Rett 2014 nr. 6 spørsmålet om en byggherre kan kreve erstattet utbedringskostnader som ennå ikke er pådratt, eller som ikke kommer til å bli pådratt. Det er grunn til å stille spørsmål ved Brodtkorb/Øverbys konklusjoner.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon