Artikkelen nyanserer rettskildelærens forståelse av rettsanvendelse som en rent juridisk øvelse. Først utdypes skillene mellom fakta og jus og mellom det faktuelle – våre påstander og antagelser om faktum – og det rettslige. Deretter vises det hvordan rettsanvendelsen også består av viktige faktuelle vurderinger som ikke er uttømt ved en saks «faktum». Rettsreglene lar seg ikke forstå uavhengig av vår faktiske virkelighet for øvrig. Tvert imot tvinger de rettsanvenderen til å skue ut i vår faktiske virkelighet for å forstå hvordan rettsreglene skal tolkes og anvendes.