Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 443-444)
av Marius Emberland
Vitenskapelig publikasjon
(side 445-464)
av Markus Jerkø
Sammendrag

Artikkelen nyanserer rettskildelærens forståelse av rettsanvendelse som en rent juridisk øvelse. Først utdypes skillene mellom fakta og jus og mellom det faktuelle – våre påstander og antagelser om faktum – og det rettslige. Deretter vises det hvordan rettsanvendelsen også består av viktige faktuelle vurderinger som ikke er uttømt ved en saks «faktum». Rettsreglene lar seg ikke forstå uavhengig av vår faktiske virkelighet for øvrig. Tvert imot tvinger de rettsanvenderen til å skue ut i vår faktiske virkelighet for å forstå hvordan rettsreglene skal tolkes og anvendes.

(side 465-476)
av Jan Magne Juuhl-Langseth
Sammendrag

Artikkelen omhandler EU-domstolens dom i sak C-431/11 og dens behandling av spørsmålet om forordningers direkte virkning under EØS-retten. EU-domstolen legger tilsynelatende til grunn at forordninger vedtatt av EØS-komiteen får direkte virkning i EØS EFTA-statene. Forfatteren drøfter hvordan dommen kan forenes med norsk forfatningsrett og EØS-retten.

(side 477-483)
av Arvid R. Ødegård og Kari Bergeius Andersen
Sammendrag

Tvisten gjaldt hvorvidt en mannlig brigader ble rettsstridig forbigått ved utnevnelsen av sjefsstilling til Forsvarets skolesenter. Det følger av dommen at Høyesteretts flertall ikke fulgte de anerkjente prinsippene for vektlegging og vurdering av begivenhetsnære bevis. Artikkelen drøfter spørsmålet om Høyesterett derved har kommet i skade for å avsi en uriktig dom.

Vitenskapelig publikasjon
(side 484-501)
av Bjørn Henning Østenstad
Sammendrag

Sårstelldommen er mykje debattert, også i Lov og Rett sine spaltar. I denne artikkelen blir diskusjonen ført eitt steg vidare ved at hovudfokus blir retta mot prejudikatspørsmålet. Særleg på tre punkt utfordrar fleirtalsvotumet etab-lerte tankemodellar, men utan at dette blir drøfta og grunngjeve: (1) Vilkårslæra ser ut til å bli introdusert ved kvasivilkår, altså utanfor sitt tradisjonelle område. (2)Skiljet mellom normering og tvangsgjennomføring blir brote ned, både på eit prosessuelt og materielt plan. (3) Det blir tilsynelatande lagt til grunn at bruk av tvang under yting av helsetenester er eit (fritt) forvaltningsskjønn. Forfattaren argumenterer for at nødrett kunne ha etablert ei meir robust grunngjeving for fleirtalet sitt standpunkt, samanlikna med korleis domsgrunnane reint faktisk er formulert. Sjølv om det langt på veg inneber å konstruere ei ratio decidendi, bør dommen også forståast slik, og altså ikkje som uttrykk for eit ønske om å kaste vrak på veletablerte rettslege tankefigurar. Dommen har neppe særleg betydning for oppfatninga vår av legalitetsprinsippet sin styrke i helseretten.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon