Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 379-380)
av Anne-Karin Nesdam
(side 381-398)
av Børge Aadland
Sammendrag

Arvefesteavtaler er evigvarende festeretter mot et fast vederlag som i utgangspunktet ikke kan justeres med hjemmel i avtalen. Slike arvefesteavtaler ble hovedsakelig inngått i perioden fra 1600-tallet og frem til slutten av 1800-tallet. Det er antatt at flere tusen huseiere i dag betaler et fast årlig vederlag med utgangspunkt i disse arvefesteavtalene. Artikkelen redegjør for hva som er avgjørende for om arvefesteavtaler gir grunnlag for eiendomsrett, eller bare evigvarende bruksretter. En arvefesteavtale som innebærer eiendomsrett til fast eiendom, gir huseieren en total og eksklusiv rådighet over eiendommen, og det årlige vederlaget som huseieren betaler, anses som en grunnbyrde. Når en arvefesteavtale derimot gir huseieren en bruksrett til fast eiendom, har han bare en begrenset rådighet over eiendommen innenfor festeformålet, og det årlige vederlaget anses som en festeavgift. I artikkelen konkluderes det med at spørsmålet om eiendomsrett eller evigvarende bruksrett i utgangspunktet må avgjøres ut fra en vurdering av om hjemmelshaver har en faktisk eller juridisk resteiendomsrett.

(side 399-406)
av Inge Lorange Backer
Sammendrag

Naturmangfoldloven har i § 17 annet ledd en særskilt regel som gir adgang til å avlive rovvilt som angriper husdyr. I Rt. 2014 s. 238 utvidet Høyesterett denne adgangen ut over det som tidligere gjaldt, og som ble lagt til grunn da naturmangfoldloven ble vedtatt i 2009. Avgjørelsen er med på å skjerpe kravene til utformingen av bestemmelser som kan medføre straff ved overtredelse. Etter forfatterens mening har Høyesterett bygd på urealistiske forestillinger om lovforberedelsen og tuftet sine standpunkter i saken på et svakt grunnlag.

Vitenskapelig publikasjon
(side 407-422)
av Irina Fodchenko
Sammendrag

Russland har i all stillhet vedtatt en føderal lov som skal regulere handelsskipsfart i Den nordlige sjørutes havområde. Loven fører med seg store endringer for nasjonale og internasjonale aktører.

I denne artikkelen gis det en redegjørelse for lovarbeidet og det materielle innholdet, og enkelte problematiske sider ved den nye reguleringen kommenteres. Hovedvekten er lagt på spørsmål knyttet til de nye sjøfartsregler, endringer i avgiftssystemet samt økt statlig styring og kontroll av arktisk skipsfart langs den russiske kysten.

(side 423-437)
av Tor Langbach
Sammendrag

Virkeligheten i domstolene har endret seg mye de senere år. Rettssakene er større og mer kompliserte, og kravene til åpenhet og kvalitet er sterkere i fokus enn tidligere. Utviklingen krever dommere, domstoler og et domstolsystem som er godt rustet til å fylle sin samfunnsmessige rolle, både med hensyn til sivile saker og straffesaker. Skal dette skje, er det særlig nødvendig å myke opp dagens generalistprinsipp og vurdere hva slags domstolstruktur vi skal ha. Både dommere og domstolenes brukere bør engasjere seg i debatten om hvordan domstolene bør utvikles videre.

Replikk
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon