Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Vitenskapelig publikasjon
(side 315-333)
av Tarjei Bekkedal
Sammendrag

Iblant støter retten til ytringsfrihet mot retten til privatliv. Gjennom storkammeravgjørelsene i von Hannover II og Axel Springer, begge avsagt 7. februar 2012, introduserte EMD et nytt sett av kriterier som angir hvordan nasjonale domstoler skal gå frem for å harmonisere EMK artikkel 8 og 10 i tilfeller av konflikt. Kjennetegnet for balansetesten er at konvensjonsrettighetene blir harmonisert mot hverandre gjennom en bred helhetsvurdering, uten at domstolene skal gå veien om unntaksbestemmelsene i EMK artikkel 8.2 eller 10.2 og det klassiske vurderingstemaet disse oppstiller: om inngrep er nødvendig i et demokratisk samfunn. EMDs kursjustering påvirker det materielle forholdet mellom ytringsfriheten og vernet av privatlivet. På den ene side er beskyttelsen mot personforfølgelse og snikfotografering styrket. På den annen side synes rettsutviklingen å åpne for at pressen kan gå noe lenger i sin omtale av kjendisers personlige forhold enn hva som tidligere ble antatt. Høyesteretts avgjørelse i Rt. 2008 s. 1089 Bryllupsfoto harmonerer med denne utviklingen.

Vitenskapelig publikasjon
(side 334-359)
av Camilla Bernt, Solfrid Mykland og Per Kåre Sky
Sammendrag

Jordskifterettene har siden 2007 hatt en prøveordning med rettsmekling. Ordningen er i hovedtrekk tilsvarende som i de ordinære domstolene. I juni 2013 ble ny jordskiftelov vedtatt, og med dette blir rettsmekling et permanent tilbud i jordskifterettene. Prøveordningen ble evaluert i 2012 av en arbeidsgruppe nedsatt av Domstoladministrasjonen. Alle jordskifterettene besvarte undersøkelsen. I artikkelen redegjøres det for sentrale funn, og implikasjonene drøftes.

Vitenskapelig publikasjon
(side 360-377)
av Hans Christian Brodtkorb og Lars Øverby
Sammendrag

Etter avhendingslova og bustadoppføringslova har en kreditor som har mottatt en mangelfull leveranse, et krav på å få dekket anslåtte utbedringskostnader, uten at utbedring faktisk gjennomføres. Etter den alminnelige erstatningsretten kan skadelidte også kreve erstattet anslåtte reparasjonskostnader uten å måtte utføre utbedring. Om dette er gjeldende rett også etter de entrepriserettslige standardkontraktene NS 8405 og 8407, samt de tidligere NS 3430 og 3431, er imidlertid svært usikkert. Tvert i mot synes rettstilstanden å være at utbedring må være foretatt og kostnaden pådratt for at den skal kunne kreves erstattet.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon