Personvernlovgivningen regulerer behandlingen av personopplysninger. Men databehandling kan lett flyttes. Helt fra man fikk slik nasjonal regulering, har det derfor vært en målsetning å hindre omgåelse ved å regulere overføring av personopplysninger til utlandet. Sentralt i denne diskusjonen har vært å hindre overføring til stater som ikke «sikrer en forsvarlig behandling av opplysningene», og kriteriene for at behandlingen er forsvarlig, har vært diskutert. Mindre oppmerksomhet har knyttet seg til selve overføringen – hva representerer en for personvernlovgivningen, og spesielt den norske personopplysningsloven, relevant overføring til utlandet? Artikkelen argumenterer for at tolkningen knyttes til den behandlingsansvarliges ansvar og instruksjonsmyndighet.